torsdag 17. september 2020

Snart 9 mnd.


For en fin fyr jeg har fått, han er så trivelig! God, ja sånn inderlig god, omgjengelig og uten redsler. Men jeg tror jeg har fått en hund totalt uten stress, på godt og vondt selvfølgelig.
Jeg har aldri hatt en så ung hund som fint kan være med på trening uten å bry seg nevneverdig om de andre hundene og hva de gjør, han er like kul - men knaller så det synger kan han fint gjøre når han plutselig føler for det!
Han har vært fast og fin i kroppen siden han var 5.5-6 mnd, ser overhode ikke ut som en "slengende" valp. Kraftfull og fin, og han har hengt med på sykkelturer de siste to-tre månedene. Det at han er så kul og ser så stram og fin ut i kroppen gjør antakeligvis at jeg har forventa litt vel mye av han i trening. Men han er bare en liten bebis, så jeg må nok roe meg ned litt :)
Jeg har altså fått noe å bryne meg på, litt uvant, så jeg får vridd hjernen både en og to ganger innimellom.

Planen var jo å trene litt bruks også, men spor og lydighet har det blitt sparsomt med, jeg har rett og slett ingen glede av det for tiden. Det går altså i tøyposer, noe Ynni setter veldig stor pris på, hun får nemlig springe laaaaange linjer og hente tøyposer når Fender har henta sine "bebis-dirigeringer".


lørdag 20. juni 2020

6 måneder ung

Når man er 6 måneder, og like høy som Ynni men bare halparten av bredden, ja da er man en lang tynn ting da!

Siden sist jeg tok meg tiden til å skrive noe om den lille guttevalpen har det ikke skjedd så veldig mye på treningsfronten. Ikke helt motivert, og akkurat nå er det alt for varmt om dagen - kan jo si at vi skynder oss sakte, selv om det helst er latskap og dårlig motivasjon fra min side.

Han har fått sin aller første og eneste markering kasta av noen andre enn meg, da var det jo helt greit å like gjerne kline til med over vann. Går det så går det er mitt motto, det gikk, og da er det bare å være glad og fornøyd. Jada, han rister seg og slipper om jeg ikke er veldig rask, så vi har noe å jobbe på når tiden er inne.


Ellers har han fått gå noen helt, helt korte blinde linjer, både i "bakspor" og uten spor (det er forresten en stund siden det også). Det har han fiksa ganske fint faktisk, og det er jo artig. Legge igjen og gå ifra ble ikke så bra, da oppdaga jeg at om jeg kasta markeringer til han, slapp han nedslaget med blikket - og det vil jeg jo ikke ha. Vanskelig balansegang, og å ikke ødelegge den naturlige markeringsevnen til hunden når man skal øve linjer!
Jeg burde antakelig ta tak i fotgåinga snart, men jeg er ikke helt mentalt klar for det ennå kjenner jeg. Han går så fint fot når vi går tur og jeg belønner med godis - mulig jeg går på en smell der, men altså, det krever 100% konsekvens, og jeg er ikke helt der akkurat nå.

Bruksaktiviteter blir det lite av, spor har vi ikke gått de to siste månedene. Jeg hadde en kveld her da jeg tok meg sammen og trena litt lydighetsmomenter ute på plenen, men akkurat den dagen hadde mygg og knott tatt seg bryet med å komme på besøk, så det ble en kort økt.

Altså, ikke det helt store å melde om herfra, men han får tur, svømmer etter kanoen og koser seg med det - og jeg med han!

torsdag 4. juni 2020

Min aller fineste...

...både utenpå og inni. Du var det aller beste som har hendt meg, men tiden vi fikk sammen ble så alt for kort.
Rudy, jeg elsker deg!

fredag 24. april 2020

Fender har runda 4 mnd.

Nå har han bodd her i over to måneder og jeg er fortsatt veldig betatt av den lille fyren. Jeg har vel aldri hatt en valp som har hatt større tyggebehov, så noe svinn er det blitt her i huset de siste månedene. I tillegg har det gått med en hel del ved, og Fender driter som et lite sagbruk. Tror heller ikke jeg har hatt en hund som syntes det er helt naturlig å ta en tur opp på bordet og balansere på sofaryggen. Det er altså livlig her i huset om dagen. En ganske så kreativ fyr altså, men han begynner å ta form, både innvendig og utvendig!

Foto: Sarita Winsevik


Jeg var jo litt optimistisk da jeg starta med godbitspor, syntes han gikk så beherska at jeg hadde litt tro på det - men så ble han akkurat som alle de andre hundene jeg har prøvd godbitspor på. Helt koko, når han ikke kom framover tok han to raske steg bakover og kasta seg fram, og pinnene hadde han jo heller ikke tid til å finne. Sånt blir ikke Hansen imponert over og det er ikke det minste morsomt. "La bort" sporet en uke eller to og prøvde på nytt igjen uten godbiter, første sporet ble nesten som godbitsporet. Men så syntes jeg å se en liten forbedring i spor to, og spor tre og fire gikk han faktisk ganske ok, og markerte alle pinnene også. Jaja, vi får nå se hva det blir.
Jeg har jo aldri fått til dette med spor og pinner. Schäferhunden Dennis gikk fint spor, men han missa pinner. Emma gikk skikkelig dårlig spor, men etter et par år med korrigeringer for å gå for fort og slurvete begynte hun faktisk å gå bedre, men pinner var heller ikke hennes sterke side. Ida gikk som et uvær, og jeg ble helt svimmel av å gå bak, og med sånn "spaniel-adferd" i sporet ble det heller ikke mye pinner på henne. Ynni går egentlig bra spor, men pinner er heller ikke det hun jakter på....
Jeg har altså aldri klart å få til en sånn skikkelig komplett sporhund, og har vel ikke akkurat noe tro på at jeg skal få det til denne gangen heller!

Vi driver litt med lydighetsøvelsene også, litt posisjon, sitt, ligg og stå, noe apportering, musematte og stige har vi så vidt begynt på. Og matglad som han er gjør han jo alt for en bitte liten tørrfórkule!



Av de jaktrelaterte oppgavene har jeg så vidt forsøkt å sende han til en matskål - eller, det viktigste har vel vært å gå ifra matskåla. Han er ganske lett å få med foreløpig, så dette lover godt.
Jeg forsøker å legge ut tennisball eller dummy i terrenget for at han skal få dem i vind, men han har ikke særlig stor interesse for dem, så det tester jeg bare ut en gang i uka for å se om interessen endrer seg.
Markeringer har vi også prøvd, sitter ved siden av han og kaster korte kast - da kan han springe og hente et par ganger, men så er det ikke så viktig for ham lengre heller, så det er blitt en stund siden jeg prøvde sist nå.
Ikke helt hekta på dummyer og baller ennå altså - egentlig er det vel ganske bra at han ikke tar av, så jeg lar det ligge litt. Han er en arbeidssom liten fyr så jeg blir veldig overraska om ikke den interessen blir ganske stor med tiden!
Har blåst søksignal noen ganger når han har søkt godbiter i lyngen - og det funker jo selvfølgelig fint på en matglad hund.


Mulig jeg har sagt det før, men det er altså så gøy å trene valp at det fort kan bli for mye. Og når jeg leser alt vi har gjort ser det jo ut som om vi trener hele dagen, men det blir liksom bare fem minutter nå og da - og dummy/tennisball og godbiter har jeg med når han og jeg går alene i skogen.

Så, det viktigste av alt, valper skal sove seg store!!!!

onsdag 25. mars 2020

Hva skal det bli av Fender mon tro?

Jeg aner ikke! Derfor driver vi med litt av hvert.
Jeg har jo sagt at det er veldig vanskelig å kombinere jakt og bruks, nå skal jeg bevise (eller motbevise) det. Det blir i første omgang å legge et lite grunnlag for bruksøvelsen spor og alle lydighetsøvelsene. Så får jeg kjøre på med jakta og evt. omskolere til runderingshund - det har jeg i det minste bevist tidligere at går veldig bra!
Så nå pusles det med sitt, ligg, posisjon og apportering, og ja, det meste av det har man vel også bruk for i jakta. Så var det sporet da, har bestemt meg for å prøve å holde ut godbitspor - om det ikke tipper helt, sånn som det har gjort for alle de andre jeg har prøvd det med. Foreløpig går det ganske rolig for seg, så jeg får holde ut.

Byr på et par filmer av Fender som går spor, onsdag og søndag som var, og Muskat er med! Onsdag
Søndag

torsdag 27. februar 2020

Snart to uker med Fender

Jeg skulle ikke ha valp, men da denne kombinasjonen åpenbarte seg måtte det bare bli sånn. En helt herlig liten fyr har flytta inn, hentet på Haukeli en mørk og kald kveld i februar. Han sov som en liten uskyldig valp hele veien hjem, kun avbrutt av 5 minutters lufting. Foreløpig har vi stort sett holdt oss her hjemme, men noen av oss må jo prøve å tjene til livets opphold - så han har vært hos sin bonus-eier noen dager mens jeg har jobba. Foreløpig fremstår han som en uredd, åpen og svært tilgjengelig liten fyr med god kamplyst og veldig veldig skarpe tenner.

fredag 23. august 2019

Norgesmester rundering og bronse spor.


Etter fire treninger og en konkurranse i år går min fineste Ynni bort og blir Norgesmester i rundering. Ja, det er litt urettferdig med tanke på de få treningstimene som er lagt ned, men ikke mindre overraskende og morsomt for meg!


Ynni bare elsker å springe, jo fortere det går på sykkel, jo artigere syntes hun det er. Og med mat som belønning kan hun gjøre hva som helst - utenom å plukke pinner i sporet. Om Ynni hadde gått dette sporet alene ville det ikke blitt mye poeng igjen....



Med disse resultatene på NM var vi kvalifisert til Nordisk Mesterskap både i spor og rundering - men jeg valgte å ikke melde min interesse, og takket nei til å delta etter seieren i rundering.
Hvorfor?
Motivasjonen er ikke helt på topp, og jeg syntes ikke NoM er så motiverende.
Når man skal stille for et landslag forventes det at man er godt forberedt, jeg vil ikke ha presset på meg til å måtte trene. Jeg trener om jeg har tid, lyst, mulighet og glede av det.
Jeg ønsker det norske laget lykke til på NoM, og satser på at de koser seg og har stor glede av det.

onsdag 21. november 2018

Rudy har vært på utstilling

Ikke for at jeg syntes det verken er morsomt eller nødvendig - en hunds form, fasong og funksjonalitet kan man faktisk se med det blotte øyet (i motsetning til hundens jaktlige egenskaper). Men, vi dro nå engang på utstilling - om vi noen gang skulle være så heldige å få godkjent en praktisk jakt eller noe liknende kan det jo være hyggelig å få de berømte bokstavene framfor navnet, og da må man som kjent ha vært på utstilling.
Dommeren var Shaun Williamson, og kritikken lød som følger:
4 yrs black. very good muscular condition. well upto size. has a firm topline. would prefer better set of tail. pleasing head with alert expression. good reach of neck. would prefer little more bone, but does have good feet, moved quite well
Bildet er det Therese Sæberg som har tatt.


Men sååååå pen er han egentlig!

tirsdag 30. oktober 2018

Bare to igjen

Da flokken måtte ta farvel med Ida i april var det mye annet som ikke akkurat gikk på skinner for oss her i Visterskogen. Hansen hadde fått oppsigelse og på jobben og var på vei ned med en prolaps i ryggen. Men Emma var fortsatt like glad og ubekymret, om enn litt dårlig til beins. En dag sent i juli ville hun ikke (for omtrent første gang i sitt liv) ha maten sin, med litt ekstra godsaker som vafler, kylling, karbonader etc. fikk hun allikevel i seg litt næring de neste dagene, men det var jo et tydelig tegn på at noe ikke var som det skulle. Emma fikk avslutte sitt lykkelige liv den 1. august, og igjen sitter jeg med bare to hunder, og det er tomt og veldig stille etter en sånn bemerkelsesverdig hund!
SESpCH NMSp-11 NMSp-12 Duckpond Wild Gold 6/3-2005 - 1/8-2018


Livet med bare to hunder blir ikke det samme, på godt og vondt. Jeg savner de to tantene, Ida, den bitte lille verdens enkleste, Emma, den lykkeligste. Men å ha to hunder er enklere enn å ha fire, det er helt klart.

Med "ingen" trening på grunn av min rygg klarte jeg å komme meg til Holmestrand for årets første start med Ynni i juni. Det gikk over all forventning poengmessig, og med madrass i bilen kunne jeg ligge der og hvile ryggen mellom "slaga". Så gikk sommeren og Emma med den. Årets NM har vel aldri kommet mer uforberedt på oss, knapt noen trening, både på grunn av varmen og at alle treningskompiser har vært opptatt med andre ting. Resultatmessig ble det en delt 4. plass i rundering og en bronse i spor - ikke så gæli det!
Rudy har starta noen prøver i høst, og ja, jeg har litt vanskelig for å forstå meg på premiegradene som deles ut. Det er vel bare en, eller til nød to, av dem jeg kjenner meg enig i. Så visst blir man overraska! Uansett, han har fått en 1. pr. og har nå tre stykker i EK. Så var det denne praktiske prøven da, den ser det ut til at vi skal slite for å i det hele tatt komme i nærheten av. Ikke lett å få til championat når det knapt arrangeres prøver og man ikke kommer med. Vi får ta utstillinga - de er det vel nok av og man kommer i det minste med.

Dobbel rundering i Tønsberg for Ynni, to cert og et par NM-summer. I helga var vi i Sverige og fikk vist oss frem med en ganske fin rundering, fint felt og lydighet med skjeve holdter og noen annet småplukk. Men vi fikk det vi reiste for, en NM-sum og et Cert, så nå er hun altså Svensk Sökchampion også. Men jeg kjenner at vi ikke kan kjøre en sesong til med så lite trening, om treningskompisene fortsetter å være så fraværende som de har vært i sommer og høst tror jeg ikke det blir mer rundering på oss!

mandag 9. april 2018

Ida, min Ida!!!!

At det var Ida som skulle forlate oss først var ikke planen - jeg trodde virkelig hun skulle bli en gammel hund. Men sånn gikk det altså ikke. Det er veldig vanskelig å beskrive, men når man omgås mye med hundene sine kjenner man fort når noe ikke er helt som det skal, og de siste ukene har jeg kjent på meg at det har vært noe som ikke stemte. Dette har gradvis gått på og den siste uka har hun liksom "forsvunnet" for meg. Kroppen så fullt frisk ut, men da hun ikke engang forstod de enkleste ting her i verden måtte jeg bare ta det vanskelige valget. Jeg trøster meg med det jeg bruker å si til alle andre, en død hund har det ikke vondt - men visst gjør det grusomt vondt å være menneske.

NJCH NBCH SESpCH Conover's Arraks Ida 24/12-2007 - 8/4-2018