onsdag 25. mars 2020

Hva skal det bli av Fender mon tro?

Jeg aner ikke! Derfor driver vi med litt av hvert.
Jeg har jo sagt at det er veldig vanskelig å kombinere jakt og bruks, nå skal jeg bevise (eller motbevise) det. Det blir i første omgang å legge et lite grunnlag for bruksøvelsen spor og alle lydighetsøvelsene. Så får jeg kjøre på med jakta og evt. omskolere til runderingshund - det har jeg i det minste bevist tidligere at går veldig bra!
Så nå pusles det med sitt, ligg, posisjon og apportering, og ja, det meste av det har man vel også bruk for i jakta. Så var det sporet da, har bestemt meg for å prøve å holde ut godbitspor - om det ikke tipper helt, sånn som det har gjort for alle de andre jeg har prøvd det med. Foreløpig går det ganske rolig for seg, så jeg får holde ut.

Byr på et par filmer av Fender som går spor, onsdag og søndag som var, og Muskat er med! Onsdag
Søndag

torsdag 27. februar 2020

Snart to uker med Fender

Jeg skulle ikke ha valp, men da denne kombinasjonen åpenbarte seg måtte det bare bli sånn. En helt herlig liten fyr har flytta inn, hentet på Haukeli en mørk og kald kveld i februar. Han sov som en liten uskyldig valp hele veien hjem, kun avbrutt av 5 minutters lufting. Foreløpig har vi stort sett holdt oss her hjemme, men noen av oss må jo prøve å tjene til livets opphold - så han har vært hos sin bonus-eier noen dager mens jeg har jobba. Foreløpig fremstår han som en uredd, åpen og svært tilgjengelig liten fyr med god kamplyst og veldig veldig skarpe tenner.

fredag 23. august 2019

Norgesmester rundering og bronse spor.


Etter fire treninger og en konkurranse i år går min fineste Ynni bort og blir Norgesmester i rundering. Ja, det er litt urettferdig med tanke på de få treningstimene som er lagt ned, men ikke mindre overraskende og morsomt for meg!


Ynni bare elsker å springe, jo fortere det går på sykkel, jo artigere syntes hun det er. Og med mat som belønning kan hun gjøre hva som helst - utenom å plukke pinner i sporet. Om Ynni hadde gått dette sporet alene ville det ikke blitt mye poeng igjen....



Med disse resultatene på NM var vi kvalifisert til Nordisk Mesterskap både i spor og rundering - men jeg valgte å ikke melde min interesse, og takket nei til å delta etter seieren i rundering.
Hvorfor?
Motivasjonen er ikke helt på topp, og jeg syntes ikke NoM er så motiverende.
Når man skal stille for et landslag forventes det at man er godt forberedt, jeg vil ikke ha presset på meg til å måtte trene. Jeg trener om jeg har tid, lyst, mulighet og glede av det.
Jeg ønsker det norske laget lykke til på NoM, og satser på at de koser seg og har stor glede av det.

onsdag 21. november 2018

Rudy har vært på utstilling

Ikke for at jeg syntes det verken er morsomt eller nødvendig - en hunds form, fasong og funksjonalitet kan man faktisk se med det blotte øyet (i motsetning til hundens jaktlige egenskaper). Men, vi dro nå engang på utstilling - om vi noen gang skulle være så heldige å få godkjent en praktisk jakt eller noe liknende kan det jo være hyggelig å få de berømte bokstavene framfor navnet, og da må man som kjent ha vært på utstilling.
Dommeren var Shaun Williamson, og kritikken lød som følger:
4 yrs black. very good muscular condition. well upto size. has a firm topline. would prefer better set of tail. pleasing head with alert expression. good reach of neck. would prefer little more bone, but does have good feet, moved quite well
Bildet er det Therese Sæberg som har tatt.


Men sååååå pen er han egentlig!

tirsdag 30. oktober 2018

Bare to igjen

Da flokken måtte ta farvel med Ida i april var det mye annet som ikke akkurat gikk på skinner for oss her i Visterskogen. Hansen hadde fått oppsigelse og på jobben og var på vei ned med en prolaps i ryggen. Men Emma var fortsatt like glad og ubekymret, om enn litt dårlig til beins. En dag sent i juli ville hun ikke (for omtrent første gang i sitt liv) ha maten sin, med litt ekstra godsaker som vafler, kylling, karbonader etc. fikk hun allikevel i seg litt næring de neste dagene, men det var jo et tydelig tegn på at noe ikke var som det skulle. Emma fikk avslutte sitt lykkelige liv den 1. august, og igjen sitter jeg med bare to hunder, og det er tomt og veldig stille etter en sånn bemerkelsesverdig hund!
SESpCH NMSp-11 NMSp-12 Duckpond Wild Gold 6/3-2005 - 1/8-2018


Livet med bare to hunder blir ikke det samme, på godt og vondt. Jeg savner de to tantene, Ida, den bitte lille verdens enkleste, Emma, den lykkeligste. Men å ha to hunder er enklere enn å ha fire, det er helt klart.

Med "ingen" trening på grunn av min rygg klarte jeg å komme meg til Holmestrand for årets første start med Ynni i juni. Det gikk over all forventning poengmessig, og med madrass i bilen kunne jeg ligge der og hvile ryggen mellom "slaga". Så gikk sommeren og Emma med den. Årets NM har vel aldri kommet mer uforberedt på oss, knapt noen trening, både på grunn av varmen og at alle treningskompiser har vært opptatt med andre ting. Resultatmessig ble det en delt 4. plass i rundering og en bronse i spor - ikke så gæli det!
Rudy har starta noen prøver i høst, og ja, jeg har litt vanskelig for å forstå meg på premiegradene som deles ut. Det er vel bare en, eller til nød to, av dem jeg kjenner meg enig i. Så visst blir man overraska! Uansett, han har fått en 1. pr. og har nå tre stykker i EK. Så var det denne praktiske prøven da, den ser det ut til at vi skal slite for å i det hele tatt komme i nærheten av. Ikke lett å få til championat når det knapt arrangeres prøver og man ikke kommer med. Vi får ta utstillinga - de er det vel nok av og man kommer i det minste med.

Dobbel rundering i Tønsberg for Ynni, to cert og et par NM-summer. I helga var vi i Sverige og fikk vist oss frem med en ganske fin rundering, fint felt og lydighet med skjeve holdter og noen annet småplukk. Men vi fikk det vi reiste for, en NM-sum og et Cert, så nå er hun altså Svensk Sökchampion også. Men jeg kjenner at vi ikke kan kjøre en sesong til med så lite trening, om treningskompisene fortsetter å være så fraværende som de har vært i sommer og høst tror jeg ikke det blir mer rundering på oss!

mandag 9. april 2018

Ida, min Ida!!!!

At det var Ida som skulle forlate oss først var ikke planen - jeg trodde virkelig hun skulle bli en gammel hund. Men sånn gikk det altså ikke. Det er veldig vanskelig å beskrive, men når man omgås mye med hundene sine kjenner man fort når noe ikke er helt som det skal, og de siste ukene har jeg kjent på meg at det har vært noe som ikke stemte. Dette har gradvis gått på og den siste uka har hun liksom "forsvunnet" for meg. Kroppen så fullt frisk ut, men da hun ikke engang forstod de enkleste ting her i verden måtte jeg bare ta det vanskelige valget. Jeg trøster meg med det jeg bruker å si til alle andre, en død hund har det ikke vondt - men visst gjør det grusomt vondt å være menneske.

NJCH NBCH SESpCH Conover's Arraks Ida 24/12-2007 - 8/4-2018

tirsdag 21. november 2017

Rudy-valper!

Søndag kom endelig beskjeden om at valpene var på gang. En etter en "ploppa" de ut og Helena sendte oppdateringer underveis så jeg kunne følge med, herlig. De sa på radioen at det var den offisielle mannsdagen på søndag - kanskje ikke så merkelig at nesten alle hannhundene kom først da! Spennende ble det uansett, og nå venter vi i spenning på fordelingen - forhåpentligvis kommer det to valper til Norge!

mandag 13. november 2017

Årets Brukshund 2017


Ynni har prestert langt over forventning dette året, og det er jammen bra, for den avslutninga vi hadde i helga var jo latterlig bedrøvelig! Det hele starta vel fredag kveld, med regn og sludd, så klarna det opp og frøs til. Altså, de som har forsøkt, vet at en frossen grusbane er som svært grovt sandpapir - og det er kaldt! Det starta med at Ynni satte seg opp på fellesdekken. Da mista jeg "motet" eller lysten eller gløden eller hva jeg skal kalle det. Da vi nesten ikke kom oss ut på sporoppsøket hadde jeg ikke mye å by på for å få det til. Det overraskende var at hun gikk fint spor, men selvfølgelig en pinne i manko. Vi mista også en apport i feltet. Gikk inn på lydighetsbanen med et ønske om å gjøre dette til en hyggelig opplevelse for Ynni selv om underlaget var grusomt - for henne. Og det fikk vi til, fikk til og med forklart frøkna at man ikke kan forsøke seg på en høy åling på krypen - og da krøp hun jo fin-fint. Så mange poeng ble det jo ikke denne dagen, men enda så dårlig det var er det alt vi trenger for å komme med på NM neste år (godkjent er nok når man har vunnet NM året før nemlig). Og tenk, det er levende vesen vi jobber med - og vi får utrolig mange hyggelige venner og bekjentskaper av dette - det var nemlig en helt strålende helg alikevel!
Forresten, når det kommer mye vann fra oven, og det fryser på - ja da blir tretrinna på stigen helt metta med vann og veeeeldig glatt. Litt kreativitet må være lov, og de aller fleste hundene takla det helt strålende! Ynni gikk fint over på prøverunden, men da det skulle bedømmes ble hun overraska gett - og det ble jaggu en null der også!


Får vel avslutte innlegget med de herlige prestasjonene da!
Seks starter i rundering, 5 cert (og en konkurranse der hun ikke fikk tak i bittet).
Fem starter i spor, 4 cert + helgas bedrøvelige innsats.
NORGESMESTER i både spor og rundering.
Nr. 1 "Årets Runderingshund", 2. plass "Årets Brukslydgihetshund" og 3. plass "Årets Sporhund".
Og sist, men ikke minst, ÅRETS BRUKSHUND 2017.

mandag 30. oktober 2017

Han der Rudy altså!

Noen ganger lar man seg imponere av disse hundene, og søndag var dagen for å la seg imponere av Rudy! Han har vært med på et par små andejakter tidligere, uten at det er blitt noe fugl på han, det ble det heller ikke denne gangen. Men som han jobba den godeste Rudy, jeg er jo vant til disse to sorte frøknene som fort kan bli litt uselvstendige, men Rudy, ja han jobber, jobber og jobber i det iskalde vannet, fy søren så herlig!


Lørdag hadde vi en liten trening med noen av de litt mer ferske ekvipasjene i Østfold - og ja, det vokser og gror, og vi har en hel del hunder og førere som er klare for litt mer utfordringer framover. Det er så artig!

mandag 23. oktober 2017

Eliteprøven 2017

Opp og nedturer - eller, forresten egentlig var det bare nedturer i helga. Men de overskygges glatt og elegant av nok et fint arrangement og masse trivelige folk!!
Lørdag morgen var det klart for årets Eliteprøve, Rudy og Cari til Marianne var kvalifisert! Jeg reiste innover uten noen forhåpninger og var veldig så avslappa i forhold til at dette liksom er "den store" prøva i Norge i år. Vi fikk tidlig startnummer og starta direkte etter trekning.
Såte 2, drive med søk, markering og dirigering. Rudy gikk fint på alle oppgavene.
Såte 3, vann, markering over vann, minnesmarkering over vann og dirigering over vann. Her kjentes det som om lille hjernen til Rudy ble igjen på feil side av vannet. Måtte styre han både på direktemarkeringen og minnesmarkeringen, om jeg ikke tar helt feil gikk dirigeringen veldig fint.
Såte 1, markering med skjult nedslag i vann, dirigering og dobbel markering. Her gikk både markeringen og dirigeringen helt fint. På dobbeltmarkeringen måtte han ut av syne for meg for å ta den første, dermed havna han på "fjellet" og kom så fint inn med dirigeringsdummyen... Andre markering måtte vi jobbe litt for å få inn.
Det ble en 2. premie denne dagen og jeg hadde ingen god følelse - syntes ikke Rudy var så styrbar som jeg ønsker!

Da jeg skulle sjekke inn på hotellet hadde de ikke registrert at jeg skulle ha hunderom, Sørmarka kan IKKE anbefales! Og de var ikke det minste villige til å beklage eller skaffe meg et rom jeg kunne ha hund på - jeg måtte kjøre hjem og gikk også glipp av middagen på kvelden! Skikkelig surt, jeg syntes nemlig at middagen hører med når man melder seg på et slikt arrangement, enten man vet man kommer videre til dag to eller ikke!

Nå viste det seg at det bare var 5 stk. med 1. premie etter første dag, altså ingen veldig enkel prøve og dommerne valgte å også ta med de med 2. premie til finale dagen etter. Ja, regelverket sier at de med 1. premie rangeres etter dag to, men det er om finalen går som en A- eller B-prøve - dermed er det ingen ting som sier at en med 2. premie fra første dag ikke kan vinne eller rangeres etter andre dag. Rudy og jeg var altså med i finalen!

Og finalen da? Ikke på nett altså, ingen god følelse!
Første post var dirigering over vann og han ville rett og slett ikke i vannet - fikk han over til slutt og fikk inn dummyen. Men selvfølgelig bedømt som "vegring" på vann. I like dårlig selskap som sju andre av ti....
Andre post, en dobbel markering på linje der nærmeste og sist kastede skulle inn først. Første gikk fint, andre hadde han glemt, eller jeg gikk inn og styrte for tidlig?
Tredje post, en dirigering i snever vinkel fra dobbelmarkeringen på linje - gikk fint.
Fjerde post, en drigering, her fikk vi slite litt fordi han hang seg opp i et område der det hadde ligget dummyer.
Femte post, enkel markering, og nå var det tomt i både mitt og Rudy sitt hode - har aldri blåst så mye noen gang og det gikk trill rundt for både meg og Rudy. Vi fikk inn dummyen, men fy for en uggen følelse. Dette skulle jeg aldri utsatt han for!!! Får fortsatt vondt bare av å tenke på det!

Det hyggelige da! Fint arrangement, flotte oppgaver selv om jeg skulle ønske det ikke var så mye vann! Utrolig mange flinke medhjelpere som selvfølgelig har jobba mye både i forkant og hele helgen for at vi andre skal få en flott opplevelse! Og alle de herlige folka da - jeg trives med dere! Og det beste av alt, Elda er drektig og min lille mann blir forhåpentligvis pappa i løpet av november - gleder meg til å følge de små framover!