Fjompen er ett år

Vanskelig å forstå at lille valpen allerede er blitt ett år! Men tida går og han blir bare finere og finere.

Det var jo aldri meninga at jeg skulle ha mer enn to hunder igjen, så Fender kom i hus fordi jeg visste at jeg ikke kunne ha Rudy til han ble gammel. Jeg ville gitt mye for å få beholde han, som så mange vet var han min øyensten, som jeg elsker den hunden. Vakker både på utsiden og innsiden! Trodde aldri det var mulig å få en sånn hund til, men når sjebenen ville det annerledes er jeg så utrolig glad for at det var akkurat Fender som ble min. Han er på veldig mange måter utrolig lik Rudy, og jeg elsker han dypt og inderlig. Tenk at jeg skulle være så heldig!

Jeg har fortsatt ikke klart å motivere meg selv til å drive med bruks igjen, så der er det fortsatt ingen framgang å spore for Fender sin del. Ikke for Ynni sin del heller - hun er, uten hennes samtykke, rett og slett ferdig med det!
Fender har hengt med på rally-trening når Ynni har trent, så jeg meldte han på en klasse 1, og jammen fikk han direkte opprykk til klasse 2 da vi starta i høst. Kanskje det blir klasse 2 i løpet av neste år? Noe fjas er jo morsomt å drive med!
Men det er jakta som blir prioritert, og som motiverer meg mest for tiden. Kvalifiseringsprøva fiksa han i november en gang, og vi trener litt, men det er mørkt, vått og grått om dagen, så det er litt vankelig å motivere seg for å trene også!

Det som er utrolig bra med Fender er at han fremstår som en hund nesten helt uten stress - joda det er på godt og vondt! Men det er så utrolig deilig å kunne ha han med på "fellestreninger". Han kan gå med på linje, være med på en drive og hente en dummy nå og da uten at han drar seg opp av den grunn. Vanligvis blir man jo litt sånn "alene" i tiden når man har valp/unghund, men denne er altså helt annerledes! Ulempen med en sånn hund er jo at det kan være litt vanskelig å motivere han de gangene jeg trenger å dra på litt ekstra. Her må jeg altså vri hjernen - og det er utfordrende og spennende for meg!
I tillegg har han, som de aller fleste andre, i allefall en liten utfordring å by på - han er nemlig ekstremt glad i vilt, og var veldig spontan de gangene vi prøvde det. Nå er det dummyer som gjelder, og om det er viltfert i terrenget der vi trener, ja da er dummyene overhode ikke interessante.

I hverdagen er Fender enkel, jada, han har vært igjennom en periode da han "spiste opp" flere dummyer som lå til tørk i hundegården i tillegg til en saccoseng - det er litt vel mye plast- og isoporkuler i hundegården kan du si. Men altså, han bryr seg ikke om folk og svært lite om hunder vi møter på tur, han har vært alene hjemme noen netter jeg har jobba uten å rive ned huset, han vekker meg ikke om morgenen, han sover når vi er inne og han elsker å ligge nære. Altså, han er så fin den hunden!

I morgen er det røntgen, Fender er fast og fin i kroppen og har flott og god musklatur, så her er det bare å få det gjort!