...det har rent mye vann i havet siden sist Hansen skrev noen velvalgte ord i denne bloggen!
Og for den som ikke har fått det med seg - det ble NM-start både i spor og rundering på Ynni selv om vi ikke akkurat hadde særlig med poeng å skryte av i runderinga. Vi måtte jobbe en del med runderinga i sommer, det gikk seg litt til etter "knekken" på våren, men siste treningsøkta før NM var helt sorgen igjen. Ja, ja, da var det bare å dra til Trondheim med ett eneste mål, komme oss igjennom uten at Ynni skulle "bli lei seg". Og det karte vi!!! Fy søren det var deilig, hun gikk så fint som hun kan på trening! Men, med minimalt med runderingserfaring i bagasjen ble det litt vanskelig for henne - ingen sti som midtlinje og presenninger som var strekt opp som skjulesteder til figurantene. Dette førte til at hun meldte på en fig og dro avgårde og påviste på den hun akkurat hadde plukka inn på motsatt side av midtlinja - i tillegg fikk vi feilmelding på siste gjemmestedet og dermed var nullen et faktum. Men som sagt, jeg var så glad for at hun funka!! Hun gjorde beste lydighet i runderingsgruppa og et fint feltsøk.
Dagen etter var det klart for spor, og med ett av de siste startnumrene ble det en lang kjøretur på smale grusveier. Terrenget var upåklagelig, sporleggeren også. Et supert sporoppsøk og 7 av 8 pinner er ikke dårlig! Ja, og Ynni er jo blitt akkurat like dårlig på pinneplukking som de andre hundene mine, så det var veldig bra! Et fin-fint feltsøk i grustaket gjorde hun også. Fullt trøkk og mange mennesker kan bli litt i tøffeste laget for en litt sart sjel, så Ynni kjentes veldig tung på lydigehtsbanen - synd, det hadde vært trivelig å vise fram fredagens lydighet når til og med hele familien var tilstede, sånn ble det ikke! Men totalt rakk det til en tredje plass og bronse i Ynnis første NM - kun ett år etter at hun ble omskolert fra jakthund til brukshund!
Og siden det var jaktprøve i Trondheim den samme helga, ja da var det bare å skru om og starte Rudy på jaktprøve på søndagen. Det ble en interessant opplevelse. Dobbeltmarkeringer hadde han jo aldri trent på - neida, sikkert Hansen sin skyld altså, men jeg har liksom ikke kommet til det ennå. Så altså, dobbletmarkeringen ble ikke helt uventet litt i vanskeligste laget. Det som var mer uventet for den tobeinte var derimot at den lille herremannen fant det for godt å knalle. Ja, jeg ble overraska, lo litt og forsøkte meg på både den ene og den andre melodien på fløyta uten hell - han kom inn med ei and fra feltet den godeste Rudy og ingen premiering altså :)
Ynni har starta på to konkurranser til denne høsten. Rundering på Fetsund, 9.5 i runderinga og strålende glad Hansen, synd at lydighetsbanen var som et gjørmete jorde og at hun satte seg og la seg igjen på fellesdekken. Vi tok den konkurransen som trening og det ble ikke noe poeng å skryte av.
Så var vi på Hønefoss og gikk spor, der gikk Ynni over 4 av 8 pinner, og Hansen plukka 2 selv - det er mye poeng borte det (24 pr pinne tror jeg). Vanskelig felt, men 5 av 6 apporter og fin lydighet. 571 poeng og knapt nok noe å ta med seg videre.
Rudy har også fått starte litt mer, kjenner meg nesten litt gal som har kasta han ut i dette! Men nå er det gjort - en 1 AK i Oslo for Lars Nørgaard og en 1 AK her i Østfold for Heidi Kvan. Det er så utrolig godt å ha det i boks og kunne gå vinteren i møte med en hund som ikke behøver å starte noe mer før han er klar for Eliteklasse!! Og ja visst, min sindige og rolige unge herremann har blitt kneppet mer "gal" av å starte, så nå skal vi ta det pent et års tid tenker jeg :)
Dette er vel noe av det viktigste som har hendt på hundefronten denne sommeren og høsten. I tillegg har Ida operert ut den hjørnetanna som jeg slo i stykker i bildøra da hun bare var 9 uker. Og Emma henger fortsatt med.
For egen del er det jaktprøva som har tatt mest tid den siste tiden, og jeg tror vi kom oss igjennom med flagget til topps!
Og for den som ikke har fått det med seg - det ble NM-start både i spor og rundering på Ynni selv om vi ikke akkurat hadde særlig med poeng å skryte av i runderinga. Vi måtte jobbe en del med runderinga i sommer, det gikk seg litt til etter "knekken" på våren, men siste treningsøkta før NM var helt sorgen igjen. Ja, ja, da var det bare å dra til Trondheim med ett eneste mål, komme oss igjennom uten at Ynni skulle "bli lei seg". Og det karte vi!!! Fy søren det var deilig, hun gikk så fint som hun kan på trening! Men, med minimalt med runderingserfaring i bagasjen ble det litt vanskelig for henne - ingen sti som midtlinje og presenninger som var strekt opp som skjulesteder til figurantene. Dette førte til at hun meldte på en fig og dro avgårde og påviste på den hun akkurat hadde plukka inn på motsatt side av midtlinja - i tillegg fikk vi feilmelding på siste gjemmestedet og dermed var nullen et faktum. Men som sagt, jeg var så glad for at hun funka!! Hun gjorde beste lydighet i runderingsgruppa og et fint feltsøk.
Dagen etter var det klart for spor, og med ett av de siste startnumrene ble det en lang kjøretur på smale grusveier. Terrenget var upåklagelig, sporleggeren også. Et supert sporoppsøk og 7 av 8 pinner er ikke dårlig! Ja, og Ynni er jo blitt akkurat like dårlig på pinneplukking som de andre hundene mine, så det var veldig bra! Et fin-fint feltsøk i grustaket gjorde hun også. Fullt trøkk og mange mennesker kan bli litt i tøffeste laget for en litt sart sjel, så Ynni kjentes veldig tung på lydigehtsbanen - synd, det hadde vært trivelig å vise fram fredagens lydighet når til og med hele familien var tilstede, sånn ble det ikke! Men totalt rakk det til en tredje plass og bronse i Ynnis første NM - kun ett år etter at hun ble omskolert fra jakthund til brukshund!
Og siden det var jaktprøve i Trondheim den samme helga, ja da var det bare å skru om og starte Rudy på jaktprøve på søndagen. Det ble en interessant opplevelse. Dobbeltmarkeringer hadde han jo aldri trent på - neida, sikkert Hansen sin skyld altså, men jeg har liksom ikke kommet til det ennå. Så altså, dobbletmarkeringen ble ikke helt uventet litt i vanskeligste laget. Det som var mer uventet for den tobeinte var derimot at den lille herremannen fant det for godt å knalle. Ja, jeg ble overraska, lo litt og forsøkte meg på både den ene og den andre melodien på fløyta uten hell - han kom inn med ei and fra feltet den godeste Rudy og ingen premiering altså :)
Ynni har starta på to konkurranser til denne høsten. Rundering på Fetsund, 9.5 i runderinga og strålende glad Hansen, synd at lydighetsbanen var som et gjørmete jorde og at hun satte seg og la seg igjen på fellesdekken. Vi tok den konkurransen som trening og det ble ikke noe poeng å skryte av.
Så var vi på Hønefoss og gikk spor, der gikk Ynni over 4 av 8 pinner, og Hansen plukka 2 selv - det er mye poeng borte det (24 pr pinne tror jeg). Vanskelig felt, men 5 av 6 apporter og fin lydighet. 571 poeng og knapt nok noe å ta med seg videre.
Rudy har også fått starte litt mer, kjenner meg nesten litt gal som har kasta han ut i dette! Men nå er det gjort - en 1 AK i Oslo for Lars Nørgaard og en 1 AK her i Østfold for Heidi Kvan. Det er så utrolig godt å ha det i boks og kunne gå vinteren i møte med en hund som ikke behøver å starte noe mer før han er klar for Eliteklasse!! Og ja visst, min sindige og rolige unge herremann har blitt kneppet mer "gal" av å starte, så nå skal vi ta det pent et års tid tenker jeg :)
Dette er vel noe av det viktigste som har hendt på hundefronten denne sommeren og høsten. I tillegg har Ida operert ut den hjørnetanna som jeg slo i stykker i bildøra da hun bare var 9 uker. Og Emma henger fortsatt med.
For egen del er det jaktprøva som har tatt mest tid den siste tiden, og jeg tror vi kom oss igjennom med flagget til topps!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar