Noen superblogger er jeg så absolutt ikke!
Emma ble 12 år den 6. mars og er i mye bedre form nå enn hun var i jula. Hun har jo et håndledd/frambein som er helt krokete, og jeg har trodd at dette har vært årsaken til at hun ble mer og mer halt, men så oppdaga jeg et bitte lite sår og litt verk i ei tå.... Og vips så halter hun ikke mer en "normalt" igjen, mitt gullegull! Hørselen blir bare dårligere og dårligere, hører ikke at jeg kommer hilser på de andre hundene i døra når jeg kommer hjem fra jobben. Fryktelig frustrerende når vi går tur, for hun har jo aldri vært spesielt avhengig eller opptatt av hva jeg gjør. Hun bare går i sin egen verden og blir ikke det minste bekymra om vi går ifra henne! Altså, hun er fortsatt like frustrerende den der alltid like blide frøkna!
Ida ble 9 år på julaften, hun har hatt nok en jursvulst som jeg egentlig hadde bestemt meg for å ikke operere bort. Men så hovna den opp og ble betent et par ganger og da var det bare å hoppe i det. Den ble fjerna sammen med ennå noen pupper i januar og det viste seg at svulsten ikke var av det hyggelige slaget. Akkurat nå er Ida i svært god form og viser ingen tegn til å være syk, veldig frisk og fin i skjelettet virker hun også å være. Om ikke kreften tar henne, tror jeg hun kan holde i veldig mange år til!
For Ynni sin del ble 2016 avslutta med et par dårlige runderingsstevner, vi har liksom litt uflaks og får det ikke helt til!
Sporstevnet i Sarpsborg gikk vel sånn passe, med en sum som bør holde til NM-kvalifisering.
I dag fyller hun 6 år og er vel kanskje over "middagshøyden" på konkurransefronten. Tidvis går hun helt fantastisk i runderinga, men jeg er ikke sikker på om vi noen gang vil bli en stabil runderingsekvipasje. Hun blir fryktelig følsom når hun løper OG når hun er innbilt, og det påvirker runderinga (og lydigheta). Og man skal ikke se bort i fra at jeg blir litt påvirka av det jeg også, jeg vet jo hvor bra hun egentlig er når hun er i storform!
Rundering har vi trena jevnt og trutt gjennom nesten hele vinteren, spor har vi bare gått en gang siden konkurransen i november, og lydighet bare tre treninger siden november - Hansen har ikke akkurat vært motivert. Er faktisk litt i tenkeboksen, har jeg egentlig motivasjon til å trene bruks, og har jeg overskudd til å jobbe aktivt med to hunder i tillegg til de to andre som også skal ha sitt?
Rudy, min lille mann, har runda 2.5 år og er egentlig ingen "liten mann" lengre. Han imponerer meg bare mer og mer!
Han er det mest elskelige vesen jeg har i hus, snill med alt og alle, følsom og selvstendig og jeg aner et trøkk som jeg virkelig kan like. Det er blitt veldig lite trening også på han denne vinteren, men nå håper jeg at det kan bli litt mer trøkk i Hansen også - så vi kan komme igang med litt mer konstruktiv trening framover. Jeg vil jo så gjerne! Og han er jo årsaken til at jeg kanskje ikke har like stor lyst til å kjøre bruks med Ynni, jeg har lyst til å legge tid og den lille energien jeg har på Rudy!!
Jeg elsker jo egentlig å starte på prøver og konkurranser, så selv uten det trenignsgrunnlaget vi burde ha hatt, har jeg meldt Ynni på både rundering og spor, og ikke minst, Rudy på EK-prøva i påska. Nå har det seg jo sånn at jeg er litt ansvarlig for arrangering av den prøva i påska, så det er mulig jeg faktisk må hjelpe til i stede for å starte. Og det er helt greit, for vi er jo ikke helt klare for slike utfordringer ennå.
Jeg kan love at jeg ikke kommer til å bli så veldig mye bedre på å oppdatere bloggen framover, men jeg skal prøve å oppdatere hundenes resultater etterhvert som vi starter.
Emma ble 12 år den 6. mars og er i mye bedre form nå enn hun var i jula. Hun har jo et håndledd/frambein som er helt krokete, og jeg har trodd at dette har vært årsaken til at hun ble mer og mer halt, men så oppdaga jeg et bitte lite sår og litt verk i ei tå.... Og vips så halter hun ikke mer en "normalt" igjen, mitt gullegull! Hørselen blir bare dårligere og dårligere, hører ikke at jeg kommer hilser på de andre hundene i døra når jeg kommer hjem fra jobben. Fryktelig frustrerende når vi går tur, for hun har jo aldri vært spesielt avhengig eller opptatt av hva jeg gjør. Hun bare går i sin egen verden og blir ikke det minste bekymra om vi går ifra henne! Altså, hun er fortsatt like frustrerende den der alltid like blide frøkna!
Ida ble 9 år på julaften, hun har hatt nok en jursvulst som jeg egentlig hadde bestemt meg for å ikke operere bort. Men så hovna den opp og ble betent et par ganger og da var det bare å hoppe i det. Den ble fjerna sammen med ennå noen pupper i januar og det viste seg at svulsten ikke var av det hyggelige slaget. Akkurat nå er Ida i svært god form og viser ingen tegn til å være syk, veldig frisk og fin i skjelettet virker hun også å være. Om ikke kreften tar henne, tror jeg hun kan holde i veldig mange år til!
For Ynni sin del ble 2016 avslutta med et par dårlige runderingsstevner, vi har liksom litt uflaks og får det ikke helt til!
Sporstevnet i Sarpsborg gikk vel sånn passe, med en sum som bør holde til NM-kvalifisering.
I dag fyller hun 6 år og er vel kanskje over "middagshøyden" på konkurransefronten. Tidvis går hun helt fantastisk i runderinga, men jeg er ikke sikker på om vi noen gang vil bli en stabil runderingsekvipasje. Hun blir fryktelig følsom når hun løper OG når hun er innbilt, og det påvirker runderinga (og lydigheta). Og man skal ikke se bort i fra at jeg blir litt påvirka av det jeg også, jeg vet jo hvor bra hun egentlig er når hun er i storform!
Rundering har vi trena jevnt og trutt gjennom nesten hele vinteren, spor har vi bare gått en gang siden konkurransen i november, og lydighet bare tre treninger siden november - Hansen har ikke akkurat vært motivert. Er faktisk litt i tenkeboksen, har jeg egentlig motivasjon til å trene bruks, og har jeg overskudd til å jobbe aktivt med to hunder i tillegg til de to andre som også skal ha sitt?
Rudy, min lille mann, har runda 2.5 år og er egentlig ingen "liten mann" lengre. Han imponerer meg bare mer og mer!
Han er det mest elskelige vesen jeg har i hus, snill med alt og alle, følsom og selvstendig og jeg aner et trøkk som jeg virkelig kan like. Det er blitt veldig lite trening også på han denne vinteren, men nå håper jeg at det kan bli litt mer trøkk i Hansen også - så vi kan komme igang med litt mer konstruktiv trening framover. Jeg vil jo så gjerne! Og han er jo årsaken til at jeg kanskje ikke har like stor lyst til å kjøre bruks med Ynni, jeg har lyst til å legge tid og den lille energien jeg har på Rudy!!
Jeg elsker jo egentlig å starte på prøver og konkurranser, så selv uten det trenignsgrunnlaget vi burde ha hatt, har jeg meldt Ynni på både rundering og spor, og ikke minst, Rudy på EK-prøva i påska. Nå har det seg jo sånn at jeg er litt ansvarlig for arrangering av den prøva i påska, så det er mulig jeg faktisk må hjelpe til i stede for å starte. Og det er helt greit, for vi er jo ikke helt klare for slike utfordringer ennå.
Jeg kan love at jeg ikke kommer til å bli så veldig mye bedre på å oppdatere bloggen framover, men jeg skal prøve å oppdatere hundenes resultater etterhvert som vi starter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar