Ja, jeg skriver sommerferie i anførselstegn, for mye til ferie er det ikke blitt på oss denne sommeren! Men, en uke på fjellet har vi fått til, først fire dager på Myking (Nesbyen) og så fire dager på Tynset. Hundetrening har selvfølgelig stått på timeplanen, det er jo det som er sommerferie for Hansen!
Først fire dager med brukshundtrening på Myking, vi var bare fire stykker i år, dermed måtte jeg være med å rundere også. Siden jeg la opp runderinga med Ida i vinter (etter bare knapt ett år med trening) tenkte jeg at det kunne være morsomt å forsøke med Ynni. Og hjelpes, den hunden ER gal - det gikk så mosen skvatt! En iver og et tempo som helt klart er i overkant av hva jeg ønsker med tanke på faren for skader. Etter å ha omskolert Ida fra jakthund til runderingshund med ganske mye prøving og feiling underveis, kjentes det som om jeg hadde god kontroll på hvordan jeg skulle legge opp treningen for å få det til å fungere med en gang. Og ja, det fungerte helt fint - fire runderingsøkter og frøken Ynni sprang ut, fant figuranter, meldte og påviste. Så får tiden vise om det blir mer rundering på henne, kanskje neste år!
Ida fikk gå spor hver dag. De første dagene gikk hun greit, selv om det ble noen pinner liggende igjen i myrene. Siste dagen derimot, da gikk det ikke så bra, vi hadde nok ikke kommet igjennom om det ikke var for at jeg hadde lagt sporet selv. Ja, ja, sånn kan det også gå! Det ble også tid til et par lydighetsøkter og et par felt i løpet av dagene på Myking, og det trenger vi jo sårt det også.
Mykinggjengen - Olli, Ragni, Izi, Jess, Mayra, Rudy, Ynni, Ida, Emma, Sid og Ozzy
Rett fra brukstrening på Myking og videre til jakttrening på Tynset - og det er langt fra Myking til Tynset! Fire dager med jakttrening, og både Rudy og Ynni fikk trena litt hver dag. Og Rudy avslutta med å ta kvalifiseringsprøva før vi reiste hjem.
Tynsetligaen - JanOve, Selma, Sofi, Skipp, Ida, Ynni, Rudy, Cari, Tiril og Emma den gule fare!
Så var det slutt på ferien for vår del, og hjem til maling av hus - det er da man skulle ønske man hadde leilighet i byen...
På lørdag starta jeg Ynni på jaktprøve i Sverige - det må ha vært et øyeblikks bevistløshet som gjorde at jeg meldte på, men det var kort vei og greit med en avveksling fra malingen hjemme. Bare to timers kjøring og oppmøte klokka 11, så jeg lot både Ida og Emma være hjemme. Ida er nesten ferdig med løpetid, og Emma har akkurat begynt, så det var kjekt å slippe å ha dem med med - ikke minst var det greit for Rudy å få en pause fra dem. Men takk og lov for at jeg allierte meg med Marianne, som kunne stikke innom å lufte dem - for det tok sin tid! Da jeg kom var bare andre par i gang, og Ynni skulle ikke inn før i sjette par. Etter fire og en halv time venting var det endelig vår tur - og da var frøken Ynni KLAR!! Det tok ikke mer enn et par minutter før den opptredenen var over for vår del, jeg så bare ræva på henne da første dummy av en dobbelmarkering var kasta. Jeg tror ikke hun har knalla før, så en gang må jo være den første, den hunden altså! Heldigvis vet jeg godt hva jeg har i enden av snøret, så det er ikke lett å bli verken sur eller skuffa. Og vi måtte jo være med på resten av prøven for makkerhunden sin del. Da jeg sendte henne på dobbelmarkeringen kokte det fullstendig i hodet på henne, og hun var "all over the place" - flere ganger. Første del av det frie søket gikk fint, dirigering på vann og dobbelmarkering på vann gikk fint, dirigeringen på lang gikk fint, men på siste del av det frie søket var det vel tomt både i Ynnis og mitt hode, så vi avslutta etter at hun hadde tømt tanken...
Jaja, søknaden om å bli brukshund styrker seg for hver gang vi starter jakt nå...
Først fire dager med brukshundtrening på Myking, vi var bare fire stykker i år, dermed måtte jeg være med å rundere også. Siden jeg la opp runderinga med Ida i vinter (etter bare knapt ett år med trening) tenkte jeg at det kunne være morsomt å forsøke med Ynni. Og hjelpes, den hunden ER gal - det gikk så mosen skvatt! En iver og et tempo som helt klart er i overkant av hva jeg ønsker med tanke på faren for skader. Etter å ha omskolert Ida fra jakthund til runderingshund med ganske mye prøving og feiling underveis, kjentes det som om jeg hadde god kontroll på hvordan jeg skulle legge opp treningen for å få det til å fungere med en gang. Og ja, det fungerte helt fint - fire runderingsøkter og frøken Ynni sprang ut, fant figuranter, meldte og påviste. Så får tiden vise om det blir mer rundering på henne, kanskje neste år!
Ida fikk gå spor hver dag. De første dagene gikk hun greit, selv om det ble noen pinner liggende igjen i myrene. Siste dagen derimot, da gikk det ikke så bra, vi hadde nok ikke kommet igjennom om det ikke var for at jeg hadde lagt sporet selv. Ja, ja, sånn kan det også gå! Det ble også tid til et par lydighetsøkter og et par felt i løpet av dagene på Myking, og det trenger vi jo sårt det også.
Rett fra brukstrening på Myking og videre til jakttrening på Tynset - og det er langt fra Myking til Tynset! Fire dager med jakttrening, og både Rudy og Ynni fikk trena litt hver dag. Og Rudy avslutta med å ta kvalifiseringsprøva før vi reiste hjem.
Så var det slutt på ferien for vår del, og hjem til maling av hus - det er da man skulle ønske man hadde leilighet i byen...
På lørdag starta jeg Ynni på jaktprøve i Sverige - det må ha vært et øyeblikks bevistløshet som gjorde at jeg meldte på, men det var kort vei og greit med en avveksling fra malingen hjemme. Bare to timers kjøring og oppmøte klokka 11, så jeg lot både Ida og Emma være hjemme. Ida er nesten ferdig med løpetid, og Emma har akkurat begynt, så det var kjekt å slippe å ha dem med med - ikke minst var det greit for Rudy å få en pause fra dem. Men takk og lov for at jeg allierte meg med Marianne, som kunne stikke innom å lufte dem - for det tok sin tid! Da jeg kom var bare andre par i gang, og Ynni skulle ikke inn før i sjette par. Etter fire og en halv time venting var det endelig vår tur - og da var frøken Ynni KLAR!! Det tok ikke mer enn et par minutter før den opptredenen var over for vår del, jeg så bare ræva på henne da første dummy av en dobbelmarkering var kasta. Jeg tror ikke hun har knalla før, så en gang må jo være den første, den hunden altså! Heldigvis vet jeg godt hva jeg har i enden av snøret, så det er ikke lett å bli verken sur eller skuffa. Og vi måtte jo være med på resten av prøven for makkerhunden sin del. Da jeg sendte henne på dobbelmarkeringen kokte det fullstendig i hodet på henne, og hun var "all over the place" - flere ganger. Første del av det frie søket gikk fint, dirigering på vann og dobbelmarkering på vann gikk fint, dirigeringen på lang gikk fint, men på siste del av det frie søket var det vel tomt både i Ynnis og mitt hode, så vi avslutta etter at hun hadde tømt tanken...
Jaja, søknaden om å bli brukshund styrker seg for hver gang vi starter jakt nå...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar