Var kvalifisert med Ida også i år, men ingen ambisjoner etter veldig lite trening og litt andre prioriteringer den siste tiden - samt at Ida ikke akkurat har grunnlaget som skal til for å vinne NM. Men vi møtte nå opp, og alt kan skje på NM! Et flott arrangement av Hønefoss og Omegn Brukshundklubb! Og ikke minst, en veldig trivelig helg med mye trivelige folk og positivitet selv med utrolig mange "dårlige" prestasjoner og skuffelser for veldig mange! Tror kanskje dette må være det NM'et jeg husker der de aller fleste tok sine nederlag med et smil selv om man ble skuffa! Utrolig trivelig!
For egen del gikk det vel litt som forventet, eller? Sporet var krevende, og frøkna jobba faktisk veldig bra - det er jeg godt fornøyd med. At jeg valgte feil vei på oppsøket, ja det er det jo 50% sjanse for - ja, for det er jeg som velger vei på oppsøket, lille Ida tar ikke sånne avgjørelser selv. Da hun fant den første pinnen skjønte jeg at det ikke kom til å bli mange, den lå godt gjemt inne i en lyngtuste - altså ingen grunn for meg til å lete etter de resterende selv. Og med tre pinner i manko og bakspor blir det jo ikke akkurat noen knallpoeng. Ingen ekvipasjer fant alle pinnene denne dagen, men et par gode schäferhunder hadde rett vei på oppsøket og bare en pinne borte.
Med dårlige spor-poeng som utgangspunkt gikk vi til feltet. Eng denne gangen, morsomt med felt som er tilskuervennlige og samtidig utfordrende for hundene. Her gjorde også Ida en strålende jobb, litt preget av at det ble kommandert på lydighetsbanen rett bakk ryggen på Hansen, men alle apportene kom inn og vi ble belønnet med 10-10 av dommerne! Herlig!
Med en god lydighet fra Ida ville vi faktisk hatt en fair sjanse til å være med blant de på pallen (det sier litt om hvor mange som "mislyktes" denne dagen). Men altså, på vår lydighet skjedde det veldig mye rart! Fri ved fot gikk ok selv om hun ble litt rar på springmarsjen. På innkallingen hørte hun ikke, verken første eller andre kommando, og da jeg tok skikkelig i ble det selvfølgelig guffent for henne og hun stoppa ikke på stå. Fremadsendingen gikk veldig fint, men her skjedde det også noe på innkallingen og hun endte opp på feil side av meg. Krypen gikk også fint selv om det gikk litt sakte, men oppsitt - nei se det fikk vi ikke til... Er det mulig liksom? Da var jeg helt overbevist om at hun ikke kom til å halse, for om det er mye som blir vanskelig for henne har hun en tendens til å ikke klare å få fram en lyd. Men altså, hun halset fint - at hun ikke klarer å sitte stille er jo helt vanlig. Resten av øvelsene gikk fint - men det hjelper jo så lite med to nuller og dårlig poeng på fremadsending. Dagens unnskyldning - jo, Ida har et problem med hørselen (altså ikke bare selektiv hørsel), og det var tydeligvis litt spesielle forhold ute på lydighetsbanen. Det var flere hunder som ikke helt fikk med seg alle kommandoer på lange avstander der ute. Mest uflaks altså, og egentlig strålende fornøyd med at vi klarer å holde moralen oppe selv med alle feilene underveis!
Her kommer bildene av Ida på feltsøket, flotte bilder tatt av "Hønefoss og Omegn Brukshundklubb"
For egen del gikk det vel litt som forventet, eller? Sporet var krevende, og frøkna jobba faktisk veldig bra - det er jeg godt fornøyd med. At jeg valgte feil vei på oppsøket, ja det er det jo 50% sjanse for - ja, for det er jeg som velger vei på oppsøket, lille Ida tar ikke sånne avgjørelser selv. Da hun fant den første pinnen skjønte jeg at det ikke kom til å bli mange, den lå godt gjemt inne i en lyngtuste - altså ingen grunn for meg til å lete etter de resterende selv. Og med tre pinner i manko og bakspor blir det jo ikke akkurat noen knallpoeng. Ingen ekvipasjer fant alle pinnene denne dagen, men et par gode schäferhunder hadde rett vei på oppsøket og bare en pinne borte.
Med dårlige spor-poeng som utgangspunkt gikk vi til feltet. Eng denne gangen, morsomt med felt som er tilskuervennlige og samtidig utfordrende for hundene. Her gjorde også Ida en strålende jobb, litt preget av at det ble kommandert på lydighetsbanen rett bakk ryggen på Hansen, men alle apportene kom inn og vi ble belønnet med 10-10 av dommerne! Herlig!
Med en god lydighet fra Ida ville vi faktisk hatt en fair sjanse til å være med blant de på pallen (det sier litt om hvor mange som "mislyktes" denne dagen). Men altså, på vår lydighet skjedde det veldig mye rart! Fri ved fot gikk ok selv om hun ble litt rar på springmarsjen. På innkallingen hørte hun ikke, verken første eller andre kommando, og da jeg tok skikkelig i ble det selvfølgelig guffent for henne og hun stoppa ikke på stå. Fremadsendingen gikk veldig fint, men her skjedde det også noe på innkallingen og hun endte opp på feil side av meg. Krypen gikk også fint selv om det gikk litt sakte, men oppsitt - nei se det fikk vi ikke til... Er det mulig liksom? Da var jeg helt overbevist om at hun ikke kom til å halse, for om det er mye som blir vanskelig for henne har hun en tendens til å ikke klare å få fram en lyd. Men altså, hun halset fint - at hun ikke klarer å sitte stille er jo helt vanlig. Resten av øvelsene gikk fint - men det hjelper jo så lite med to nuller og dårlig poeng på fremadsending. Dagens unnskyldning - jo, Ida har et problem med hørselen (altså ikke bare selektiv hørsel), og det var tydeligvis litt spesielle forhold ute på lydighetsbanen. Det var flere hunder som ikke helt fikk med seg alle kommandoer på lange avstander der ute. Mest uflaks altså, og egentlig strålende fornøyd med at vi klarer å holde moralen oppe selv med alle feilene underveis!
Her kommer bildene av Ida på feltsøket, flotte bilder tatt av "Hønefoss og Omegn Brukshundklubb"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar