En grusom uke!

Endelig treska jorder hjemme - og med NM rett rundt hjørnet var det bare å komme seg ut på jordene med Ynni!
Søndag var det altså ut på jordet, med Ynni (og Ida på slep), det ble så absolutt ingen bra start på "jordetreningssesongen"! Hver gang jeg blåste stopp og så søksignal ble Ynni stående, altså hver gang, og hun ble bare stående, og stående, og stående! Er det mulig? Forsøkte etter alle kunstens regler, men det ble ikke noe bedre. Måtte gi meg, og det er det jo sjelden jeg gjør! Gikk heller inn og bytta hund, jeg har jo tross alt bestemt meg for å legge bort jakta med henne etter helga.
Ut med Rudy, og det er så gøy! Vi gikk litt fot og henta et par dummyer - veldig varmt og Rudy var veldig slapp i "brødboksen". Jeg prøvde å forklare han at man skal holde på de der tøyposene, ikke at det var så mye hjelp i, men man må jo ta tak i ting med en gang. For å løse opp litt og være litt hyggelig kasta jeg en ball med snor som han fikk jage etter. Og plutselig ser jeg at han sjangler! Skrekk og gru, jeg fant fram vannflaska og helte det lille vannet jeg hadde på buken hans, så gikk vi sjanglende hjem begge to og jeg spyla han godt i hageslangen. Han kom seg forholdsvis raskt, men så begynte min lille hjerne å kverne. Rett på nett for å lese om EIC, og ja, Rudy går rett inn i kategorien "høyrisiko". Jaktlabb, svart, han, 14 måneder. Lamma av redsel og skrekk fikk jeg bestilt time til blodprøve på mandag.
Kanskje ikke så vanskelig å gjette hvordan jeg har hatt det de siste dagene - for altså, man kan faktisk ikke trene jakt med en hund med EIC... Heldigvis kom svaret i går ettermiddag - EIC Clear, takk og lov!!!!
Når du går hele dagen og tenker på hvisomatte dersomatte er det kanskje ikke så optimalt å trene, men Ynni og jeg har vært på jordet hver eneste ettermiddag denne uken. Og joda, hun har stått rett opp og ned og sett dumt på meg hver eneste gang jeg har forsøkt meg på å blåse søksignal. Ganske frustrerende, og fryktelig kjedelig når du ikke helt vet om du har en unghund en uke fram i tid. Heldigvis kjentes det som om det i det minste var et par hjerneceller hjemme i går, og hun søkte nå i hvertfall litt da jeg blåste søksignal. Og siden Rudy altså er med oss neste uke også, ja så tror jeg vi skal gi oss med trening for denne gang. Vi har jo faktisk trent mer denne uka enn vi bruker å gjøre på en hel måned!
Fra og med mandag blir det nok bruks, og absolutt mest bruks på Ynni. Rudy skal få begynne med litt mer strukturert trening, herlighet som jeg elsker den lille mannen - og endelig skal vi komme i gang med trening, som jeg gleder meg!