Tenk, han er ett år allerede, min egen Lowforge Malachy! Tiden har gått utrolig fort - og det kan vel komme av at jeg bare har hatt han i hus i åtte måneder.
Jeg rett og slett elsker denne fyren, han er bare så herlig! Hittil har jeg kun klart å finne en eneste egenskap jeg ikke liker (eller to, han er en slikkepott også), og det er at han lett kan bli for voldsom i lek med andre hunder! Han er jo både snill og grei med andre hunder, men blir det "herjing" er han alt for voldsom. Men trenger han å leke med andre hunder? Nei han gjør jo ikke det - problem solved! Og jeg kan fortsette å elske han!
Noe av det første jeg gjorde da han kom i hus var å trykke inn AV-knappen, siden har jeg ikke rørt den. PÅ-knappen har jeg ennå ikke tatt sjansen på å røre. Jeg er nok kanskje litt i overkant redd for alt som kan trigge galskapen hans, og jakttrening er jo en av de faktorene. Men på onsdag, da det var trening med elite-folkene, da tok jeg sjansen for første gang. Vi var bare fire stykker og Rudy fikk være med fra starten. Kjente meg veldig tøff, eller nei, veldig redd! Ja faktisk så redd at det endte med at han fikk gå i bilen etter kanskje tjue minutter. Da hadde han sittet rolig og sett på at tøyposer ble kasta og plukka opp igjen, gått rolig og sansa fot med noen framfor oss og henta hele to tøyposer. Han hadde jo oppført seg eksemplarisk og da kjentes det godt å få han i bilen - jeg vet jeg kanskje er litt i overkant forsiktig nå, men altså, det er vel bedre det enn å drite på draget en gang til?
Vi har altså foreløpig gjort svært lite som har med jakttrening å gjøre, men han kan gå fot! Ja han kan til og med sitt i veldig mange situasjoner også, deilig! Det som overrasker meg er at selv med så lite apporteringstrening og erfaring, ja så takler han oppgaver med flere dummyer (forstyrrelser) veldig bra. Tror ikke han har "gjort feil" noen gang, han har vel ikke engang tenkt tanken! Jeg er rimelig overbevist om at det er roen og balansen som gjør det, han har tid til å "høre etter". Herlig! Konklusjonen foreløpig er at det ikke alltid er mengde som teller, så lenge man har ro og kvalitet. Og jeg som egentlig elsker hunder med litt galskap (eller kanskje til og med mye galskap), og her er det ikke mye galskap å spore når vi trener!
Det er noen bekymringer man skal ha når man har unghund - tenk om jeg nå har fått en hund med "for lite", også er det røntgen da! Det siste har jeg planer om å ikke være uvitende om for lenge, har akkurat betalt og skrevet ut skjemaene - så nå stikker vi til veterinæren!
Jeg rett og slett elsker denne fyren, han er bare så herlig! Hittil har jeg kun klart å finne en eneste egenskap jeg ikke liker (eller to, han er en slikkepott også), og det er at han lett kan bli for voldsom i lek med andre hunder! Han er jo både snill og grei med andre hunder, men blir det "herjing" er han alt for voldsom. Men trenger han å leke med andre hunder? Nei han gjør jo ikke det - problem solved! Og jeg kan fortsette å elske han!
Noe av det første jeg gjorde da han kom i hus var å trykke inn AV-knappen, siden har jeg ikke rørt den. PÅ-knappen har jeg ennå ikke tatt sjansen på å røre. Jeg er nok kanskje litt i overkant redd for alt som kan trigge galskapen hans, og jakttrening er jo en av de faktorene. Men på onsdag, da det var trening med elite-folkene, da tok jeg sjansen for første gang. Vi var bare fire stykker og Rudy fikk være med fra starten. Kjente meg veldig tøff, eller nei, veldig redd! Ja faktisk så redd at det endte med at han fikk gå i bilen etter kanskje tjue minutter. Da hadde han sittet rolig og sett på at tøyposer ble kasta og plukka opp igjen, gått rolig og sansa fot med noen framfor oss og henta hele to tøyposer. Han hadde jo oppført seg eksemplarisk og da kjentes det godt å få han i bilen - jeg vet jeg kanskje er litt i overkant forsiktig nå, men altså, det er vel bedre det enn å drite på draget en gang til?
Vi har altså foreløpig gjort svært lite som har med jakttrening å gjøre, men han kan gå fot! Ja han kan til og med sitt i veldig mange situasjoner også, deilig! Det som overrasker meg er at selv med så lite apporteringstrening og erfaring, ja så takler han oppgaver med flere dummyer (forstyrrelser) veldig bra. Tror ikke han har "gjort feil" noen gang, han har vel ikke engang tenkt tanken! Jeg er rimelig overbevist om at det er roen og balansen som gjør det, han har tid til å "høre etter". Herlig! Konklusjonen foreløpig er at det ikke alltid er mengde som teller, så lenge man har ro og kvalitet. Og jeg som egentlig elsker hunder med litt galskap (eller kanskje til og med mye galskap), og her er det ikke mye galskap å spore når vi trener!
Det er noen bekymringer man skal ha når man har unghund - tenk om jeg nå har fått en hund med "for lite", også er det røntgen da! Det siste har jeg planer om å ikke være uvitende om for lenge, har akkurat betalt og skrevet ut skjemaene - så nå stikker vi til veterinæren!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar