...kjedelig, men jeg er fortsatt uten internettforbindelse hjemme og dermed er det litt vanskelig å få lasta opp bilder, dirtt altså!
Lørdag var det min tur til å ha ansvar for jakttreninga. Jeg hadde ikke "preparert" noe som helst, for det var på tide med litt basic trening. Lange rette linjer (med hunder på kryss og tvers) og lange høyre og venstre sendinger - og enda vi syntes vi gjorde det lett for hundene fikk de slite litt. Konklusjon: Vi trenger å trene basic! Etter treninga fikk også de som ikke hadde vært med å trene komme ut, og vi gikk en tur rundt på jordene hjemme. Ni retrievere i fri dressur - og plutselig hadde vi et rådyr midt inne i flokken. Det er da det er bra det var ni retrievere og ikke ni schäferhunder. Ingen sprang etter rådyret - ikke engang Emma!!
Søndag var det egentlig runderingstrening, ja de andre hadde faktisk trena rundering på lørdag også. Men altså, jeg er litt i tenkeboksen om dagen! Lurer på å droppe runderinga med Ida og heller bruke den tiden til å trene litt mer med Ynni. Rundering tar mye tid, tid som jeg kanskje heller burde bruke på både Ynni og Rudy. Ida skal få fortsette å gå spor, ihvertfall litt dette året - hun er forhåpentligvis allerede kvalifisert til NM, så det skal vi prøve å få med oss. Søndag ble det, som noen sikkert allerede har lista ut, ingen rundering på Ida. I stedet tok jeg med både Ida og Ynni ut på jordet og trena høyre og venstre. Og ja, Ida var faktisk den flinkeste av de to, enda hun ikke har henta en eneste tøypose siden pinsa! Årsaken er vel egentlig enkel, jeg brukte mye mer tid og trena mye mer basic med Ida. Da Ynni var sånn omtrent 15 måneder gammel ble det jo slutt på all "trening", det var da vi gikk igang med å sitte på sekken og kjede oss ute på jordene. Og etter godt og vel ett år på sekken ble det liksom veeeeldig lite basic trening. Alt Ynni kan, har hun lært før hun ble 15 måneder... Ja, ja, vi får ta det igjen nå! Morsomt å ha med Ida, men jeg vet ikke om jeg gidder det så mye framover, men når jeg gidder skal hun få være med. Kanskje hun kan få starte WT i pinsa igjen...
Mandag var den store hundmatpakkedagen - 160 kilo lå på trappa mi dag jeg kom hjem fra jobb, og det var bare å sette igang å pakke med en gang! Ingen trening i lyset på noen av hundene altså. Det er litt jobb med fersk hundemat, og man bør helst få pakka den med en gang, men jeg tror det er den beste maten jeg kan gi dem, og det blir veldig mye billigere enn å fóre med tørrfór. Nå ligger 160 kilo godt bevart i fryseren, og hundene har mat noen uker til! Heldigvis fikk vi turselskap den kvelden, og det ble en runde rundt Tunevannet - litt mye is og holke på østsiden av vannet, og jeg hadde ikke piggsko. Men så ble alt så mye bedre på vestsiden, fin tur!
Tirsdag hadde jeg store planer om å prøve sykkelen, men først gikk jeg en runde i skogen med bare Rudy. Og jeg kan vel trygt si at det ikke var sykkelføre. Det er jo speilblankt på stiene i skogen! Det er herlig å bare ha med Rudy på tur, vi går litt, trener litt og leker litt - og nå er det blitt så lyst at jeg rekker en drøy time før det blir mørkt. De tre damene fikk bare gå-tur denne dagen også - med hodelykt og piggsko for Hansen. Og ridehuset, nei se det ble det ikke noe av denne uka heller - sløve, sløve Hansen!
Og sånn går nå dagene, samme prosedyre på onsdag. Først tur/lek/trening med Rudy, så en god halvtime i koma på sofaen etter middag før damene fikk gå tur i mørket. Ikke noe glamorøst liv altså!
Torsdag fikk Ynni være med og gå tur sammen med Rudy. Og det var nok på tide! Ynni fikk hente en dummy, og da ble Rudy helt apekatt og skulle ta den ifra henne da hun kom for å avlevere. Jeg måtte forklare med litt store bokstaver, at sånn gjør vi faktisk ikke. HVA? Ikke leke? Kjedelig kjerring syntes Rudy.
Senere på kvelden tok jeg sykkelen for å lufte damene. Jeg var rett og slett så drittlei av å gå tur at jeg altså syntes det var bedre å sykle selv om det fortsatt var speilblankt noen steder. Og jeg kan trygt si at sykkelturen var akkurat like kjedelig som å gå! Først opp i skogen, og siden det er så mye is rundt omkring at jeg ikke tok sjansen på å sykle alle stiene, ble det tre runder på de samme stiene. Et par steder på hver runde var det omtrent hundre meter med speilblank våt is, og der måtte jeg jo gå. Emma demonstrerte hvor kjedelig det hele var med å springe sånn omtrent 50 meter bak, det er oppmuntrende vel! I tillegg hadde jeg litt for lite luft i dekka, så jeg måtte ta det med ro for ikke å ødelegge felgene på røttene. Da vi snudde nesa hjemover igjen og det var litt bare fine strekninger uten verken røtter eller is, ja da var det så motvind at jeg knapt kom av flekken.
Så er det snart helg igjen. "Fredagstur" med gode venner i kveld - det skal bli trivelig med litt selskap, og jubileumsfest for NBF på lørdag.
Lørdag var det min tur til å ha ansvar for jakttreninga. Jeg hadde ikke "preparert" noe som helst, for det var på tide med litt basic trening. Lange rette linjer (med hunder på kryss og tvers) og lange høyre og venstre sendinger - og enda vi syntes vi gjorde det lett for hundene fikk de slite litt. Konklusjon: Vi trenger å trene basic! Etter treninga fikk også de som ikke hadde vært med å trene komme ut, og vi gikk en tur rundt på jordene hjemme. Ni retrievere i fri dressur - og plutselig hadde vi et rådyr midt inne i flokken. Det er da det er bra det var ni retrievere og ikke ni schäferhunder. Ingen sprang etter rådyret - ikke engang Emma!!
Søndag var det egentlig runderingstrening, ja de andre hadde faktisk trena rundering på lørdag også. Men altså, jeg er litt i tenkeboksen om dagen! Lurer på å droppe runderinga med Ida og heller bruke den tiden til å trene litt mer med Ynni. Rundering tar mye tid, tid som jeg kanskje heller burde bruke på både Ynni og Rudy. Ida skal få fortsette å gå spor, ihvertfall litt dette året - hun er forhåpentligvis allerede kvalifisert til NM, så det skal vi prøve å få med oss. Søndag ble det, som noen sikkert allerede har lista ut, ingen rundering på Ida. I stedet tok jeg med både Ida og Ynni ut på jordet og trena høyre og venstre. Og ja, Ida var faktisk den flinkeste av de to, enda hun ikke har henta en eneste tøypose siden pinsa! Årsaken er vel egentlig enkel, jeg brukte mye mer tid og trena mye mer basic med Ida. Da Ynni var sånn omtrent 15 måneder gammel ble det jo slutt på all "trening", det var da vi gikk igang med å sitte på sekken og kjede oss ute på jordene. Og etter godt og vel ett år på sekken ble det liksom veeeeldig lite basic trening. Alt Ynni kan, har hun lært før hun ble 15 måneder... Ja, ja, vi får ta det igjen nå! Morsomt å ha med Ida, men jeg vet ikke om jeg gidder det så mye framover, men når jeg gidder skal hun få være med. Kanskje hun kan få starte WT i pinsa igjen...
Mandag var den store hundmatpakkedagen - 160 kilo lå på trappa mi dag jeg kom hjem fra jobb, og det var bare å sette igang å pakke med en gang! Ingen trening i lyset på noen av hundene altså. Det er litt jobb med fersk hundemat, og man bør helst få pakka den med en gang, men jeg tror det er den beste maten jeg kan gi dem, og det blir veldig mye billigere enn å fóre med tørrfór. Nå ligger 160 kilo godt bevart i fryseren, og hundene har mat noen uker til! Heldigvis fikk vi turselskap den kvelden, og det ble en runde rundt Tunevannet - litt mye is og holke på østsiden av vannet, og jeg hadde ikke piggsko. Men så ble alt så mye bedre på vestsiden, fin tur!
Tirsdag hadde jeg store planer om å prøve sykkelen, men først gikk jeg en runde i skogen med bare Rudy. Og jeg kan vel trygt si at det ikke var sykkelføre. Det er jo speilblankt på stiene i skogen! Det er herlig å bare ha med Rudy på tur, vi går litt, trener litt og leker litt - og nå er det blitt så lyst at jeg rekker en drøy time før det blir mørkt. De tre damene fikk bare gå-tur denne dagen også - med hodelykt og piggsko for Hansen. Og ridehuset, nei se det ble det ikke noe av denne uka heller - sløve, sløve Hansen!
Og sånn går nå dagene, samme prosedyre på onsdag. Først tur/lek/trening med Rudy, så en god halvtime i koma på sofaen etter middag før damene fikk gå tur i mørket. Ikke noe glamorøst liv altså!
Torsdag fikk Ynni være med og gå tur sammen med Rudy. Og det var nok på tide! Ynni fikk hente en dummy, og da ble Rudy helt apekatt og skulle ta den ifra henne da hun kom for å avlevere. Jeg måtte forklare med litt store bokstaver, at sånn gjør vi faktisk ikke. HVA? Ikke leke? Kjedelig kjerring syntes Rudy.
Senere på kvelden tok jeg sykkelen for å lufte damene. Jeg var rett og slett så drittlei av å gå tur at jeg altså syntes det var bedre å sykle selv om det fortsatt var speilblankt noen steder. Og jeg kan trygt si at sykkelturen var akkurat like kjedelig som å gå! Først opp i skogen, og siden det er så mye is rundt omkring at jeg ikke tok sjansen på å sykle alle stiene, ble det tre runder på de samme stiene. Et par steder på hver runde var det omtrent hundre meter med speilblank våt is, og der måtte jeg jo gå. Emma demonstrerte hvor kjedelig det hele var med å springe sånn omtrent 50 meter bak, det er oppmuntrende vel! I tillegg hadde jeg litt for lite luft i dekka, så jeg måtte ta det med ro for ikke å ødelegge felgene på røttene. Da vi snudde nesa hjemover igjen og det var litt bare fine strekninger uten verken røtter eller is, ja da var det så motvind at jeg knapt kom av flekken.
Så er det snart helg igjen. "Fredagstur" med gode venner i kveld - det skal bli trivelig med litt selskap, og jubileumsfest for NBF på lørdag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar