fredag 27. februar 2015

Fikk en utrolig trist...

...start på dagen, Idas kullsøster Prilla døde i natt. Cattis var redd for at det var en forgiftning men veterinæren mente det var livmorbetennelse og ville vente med å operere henne til i dag... I dag gråter jeg med Cattis og familien!

Denne uka har jeg vært ganske flink, eller veldig flink faktisk! Ynni har fått litt trening både tirsdag og onsdag, en runde på jordet med dummyer og sidedirigeringer. Joda, jeg vet det så godt, man har ikke behov høyre og venstre om man bare har lange fine rette linjer. Men, livet er nå engang ikke helt perfekt - og Ynni har ikke vondt av å trene litt detaljer!
Motivasjonen for trening har vært heller laber denne vinteren. Hjem fra jobben og trøtt som et strykebrett - eller noe! Rett i sofaen, og når jeg har fått r...a ut av sofaen har det vært mørkt. Jeg har prioritert å gå tur, og alle fire har stort sett fått være med. Men, nå har jeg altså vært ute på jordet rett etter jobben for en liten treningsøkt med Ynni hele to dager på rad - veldig godt fornøyd med meg selv, ja!
Og som om ikke det var nok, i går fikk Ida sitt første spor på fem måneder - jepp, jeg har jo Endomondoen min og vet nøyaktig når vi gikk det siste sporet i høst, og det er akkurat fem måneder siden. Det ble et veldig kort spor med veldig mange pinner. Full konsentrasjon fra Hansen og kort line på den gale frøkna - det resulterte i at vi fikk med oss ganske mange av pinnene, wow! Har alltid drømt om å ha han en sånn rolig og konsentrert sporhund som jeg kan trene spor på alle slags underlag med - det har jeg så absolutt ikke i Ida. Her går det i hytt og gevær og det er vel også årsaken til at jeg ikke syntes det er sånn supermorsomt å trene med henne. Men en gang, en gang i livet vil jeg ha en supersporhund - det får bli den neste! Med denne svarte frøkna får jeg bare gjøre så godt jeg kan, og da må det vel trenes litt!

Nå får vi bare se om Hansen klarer å få sparka seg selv ut for en treningsøkt alene i det minste én gang i uka med hver av de to svarte frøknene, det fortjener vel både Ynni og Ida!

Rudy har selvfølgelig også fått litt trening, det er mye enklere med sånne som bare skal ha små, små drypp av trening. 5 minutter med fot, en stopp på fløyte mens vi er ute og går og en "hold fast" når vi kommer inn etter lunsjluften. Forresten kom jeg her om dagen til å tenke på at om han noen gang skal stilles ut, ja da kan det være kjekt å ha lært han å stå med fire føtter i bakken - haha, det var ikke enkelt! Han er allerede blitt en "sitter" og setter seg så pent framfor meg atte! Tror vi skal få det til etterhvert, men jeg må bare huske å øve på det en gang i blant. Ida er jo et naturtalent på akkurat dette - hun står jo der med halen rett ut og logrer så fint, akkurat som en utstillingshund. Men så er hun jo vakker også da, i mine øyne!

I går var Rudy 8 måneder og forvandlet seg til en "lover boy". Ynni har løpetid, og har hatt det i to uker nå, han har vært helt avslappet til det hele og det er jo utrolig deilig. Men i går skjedde det tydeligvis noe i kroppen hans (og hennes), nå flørter han vilt og uhemmet, og han er foreløpig utrolig søt. Jeg tror ikke helt han skjønner hva det er som skjer, men det vet jeg :-) Tror vi har en spennende helg framfor oss - her gjelder det å holde kontroll på flokken!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar