Etter tre uker i California....

Golden Gate Bridge

Californias kyst - vakkert!

Huntington Beach

...var det godt å komme hjem til hundene igjen!

Ynni, Oskar, Ida og Rudy - Emma og jeg ligger i Bia'n

Tror Oskar var glad for at vi alle kom hjem igjen

De har tilbragt tiden hos hver sin fosterfamilie, tenk at jeg klarte å finne fire gode hjem til dem! Helt utrolig, og for noen snille venner jeg har - det kan faktisk ikke verdsettes nok! Og tilbakemeldingene har stort sett vært positive, noen har selvfølgelig gjort mer ut av seg enn andre, og det er jo ikke vanskelig å gjette seg til hvem det er. Emma var det ingen som ville passe, så Marianne ble belemret med henne. Hun er en smule rar og til tider litt mye den hunden, og jeg tror Marianne var glad da hun reiste :-) De to svarte damene har ikke gjort så mye ut av seg, men en ekstra hund er en ekstra hund! Den vanskeligste å reise i fra var selvfølgelig den "lille" valpen som jeg selv bare hadde hatt i hus i knappe to måneder, helt grusomt faktisk! Rønnaug med familie har tatt seg veldig godt av han, selv om han til tider har satt huset på hodet tror jeg de har kost seg - hele familien!

Rudy er nå 6.5 måneder gammel og 23 kilo tung, en lang tynn ting som hadde vokst de tre ukene jeg var på ferie. Det er altså på tide å komme igang med litt målrettet trening.

De neste ukene er det jaktfot som står på timeplanen. Sammenlikna med lydighetsfot ser det trist ut og er utrolig kjedelig å trene, men jeg har trua på at det kan bli bra, så da er det bare å trene på. To minutter hver lunsj skal jeg vel klare!
Det er på tide å strekke strikken på sitt og bli, han er ikke akkurat sååå god på det. Jeg skal prøve å øke til litt mer enn 2 × 10 sekunder hver lunsj.
Stopp på fløyte har vi forsøkt å pusle litt med, både før og etter jeg reiste på ferie. Og vi har kommet en liten bit på vei syntes jeg. Jeg har benytta muligheten når han har gått rolig ved siden av meg. Med litt hjelp lærte jeg han å sette seg hver gang jeg stoppet. Da han kunne det, la jeg på fløytesignalet samtidig som jeg stoppet. Det neste steget var å fortsette å gå etter at jeg hadde blåst stopp, og det er vel der vi er nå. Jeg blåser stopp og går bare et par meter videre før jeg snur meg og belønner. Her er det bare å jobbe videre, et par-tre sånne hver lunsj så blir det vel orden på det også :-)
Han plukker dummyer rett fra gulvet (ren avleveringstrening) med alle tenkelige grep, det går litt i hytt og gevær. Men han avleverer stort sett fint i hånd og slenger rumpa i bakken etterpå. Ser riktig så fint ut, og det blir utrolig spennende å se hvordan både grep og avleveringer blir når jeg får litt avstand mellom opptak og avlevering! Men det blir ikke noe av disse avstandene med det første, først skal vi ha sitt og bli og jaktfoten i orden. Men jeg må prøve å huske å hjernevaske rene avleveringer, det tror jeg kan komme godt med når vi først begynner å apportere.
Foreløpig har jeg ikke sendt han på en eneste linje eller dirigering av noe slag. Han har henta noen få markeringer (om det kan kalles markeringer når jeg kaster en dummy 5-10 meter framfor oss), men altså ingen linjer og knapt nok markeringer. Planen er å vente til han både kan sitt og bli og gå fot, og det tror jeg jammen i meg jeg skal klare - selv om det kan bli mange uker til.

Må jo fortsette selfie-trenden etter California-turen :P