torsdag 20. november 2014

La oss starte treningen!

I fire uker har jeg hatt gleden av å huse verdens herligste lille Rudy - en liten terrorist med et elskelig vesen! Vi har brukt tiden til å bli kjent, kose oss og gå små turer sammen bare han og jeg. Han har ikke lært en eneste kommando/ord ennå - bortsett ifra Rudy (værsågod ta maten din) og Ruuuudy (innkalling). I tillegg kommer han som et prosjektil når jeg blåser innkalling på fløyte, og jeg har så vidt satt på søksignal på fløyta når han leter godis.
Sakte men sikkert har jeg fått han til å bli i "det andre rommet" når jeg har gjort klar mat. Helt fra starten av har han blitt der når jeg har satt ned skålene til de tre andre og sagt deres navn i tur og orden. Men de er blitt mer ulydige - når jeg sier Ynni går Emma fram til sin skål osv... Når det er Rudys tur setter jeg ned skåla, stiller meg ved siden av han, peker "markeringspek" og sier Rudy når han ser på skåla.

Han er en lystbærer av rang, henter alt han kan finne - eller forresten, det er jo feil, han har ennå ikke rørt vedkubbene! Men altså, alt av skittentøy, stort som smått, samt alle sko går i hans nebb. Det er ikke en egenskap jeg setter særlig høyt - det er så fort gjort å skape konflikter av sånt. For altså, uansett hvor flink man er til å lukke dører (det går jo ikke i mitt hus, har jo bare en dør og den skal katten ha mulighet til å gå ut og inn av) eller å rydde etter seg, skjer det hver eneste dag at han får tak i noe han ikke skal, og det må jeg på et eller annet finurlig vis ta ifra han! Jeg prøver å få han til å levere det meste i hånd, men all denne "treninga" når jeg ikke har planer om å trene er jo ikke akkurat optimal. Jeg har altså pusla med "avleveringstrening" både titt og ofte allerede, men altså trening uten mål og mening.
Når vi har vært på tur har det hendt at jeg har tatt med en liten dummy eller ball, som jeg har smøget ut bare for å se om han har slått på den. Noen ganger har han fått den i nesa, andre ganger ikke. Men når han først har funnet den har det ikke vært så interessant lengre, han har sluppet den bare for å klatre opp i fanget på meg uten dummy i munnen. Nå er det altså på tide å starte avleveringstrening MED mål og mening :-)
Jeg liker å tilby (vise) hunden godis, og prøve å forklare at om du griper dummyen får du godis. Så øker jeg gradvis, gripe og holde. Gripe, holde og komme mot meg. Gripe, holde, komme mot meg og avlevere i hånd. Starter med å holde dummyen i hånda og gradvis senke den ned på gulvet.
Plukka fram vilt på søndag, halvfrossent, en mikroskopisk liten andunge, en due og en kanin - det var alt jeg hadde... Kasta ut alle tre, henta Rudy og bare gikk med han. Da han kjente ferten fikk han bitte litt ragg på ryggen, ooooo, skrekkblandet fryd! Han lukta litt på andungen, grep den og kom fint mot meg. Men så fikk han bitte litt "den er min" holdning. Neste vilt var dua, litt samme prosedyre der, bitte litt ragg på ryggen, lukte bitte litt, så gripe og komme. Herlig! Kanina lå så jeg ikke helt så hva han gjorde, men det gikk så fort at jeg tror han var helt spontan. Gjentok samme prosedyre dagen etter, men uten den bitte lille andungen. Han hadde fortsatt litt ragg, men var helt spontan på både dua og kanina. Fin liten skrutt! Rett i fryseren med viltet, der skal det få ligge til etter jul.
Har akkurat begynt å sette kommando på sitt, for nå kan han sitte og bli sittende rett framfor meg selv om jeg forsøker å lokke han med en godis. Det er vel på tide å forsiktig øke avstanden også!
Etter elgtreffet vårt ble han litt mer forsiktig i skogen, og det var faktisk ganske positivt! Tidvis har han blitt gående litt halvveis bak og på siden av meg med en veldig rolig holdning (når vi går alene vel å merke). Jeg hadde ingen planer om å trene "fot" med han på en god stund ennå, men når sjansen bød seg, og han var så balansert, ja da ga jeg han rett og slett godis da han befant seg i fin posisjon. Og det man blir belønnet for gjør man jo gjerne flere ganger, så nå gjør han det titt og ofte. Men altså, planen er fortsatt å ikke sette kommando på, eller å trene fot på en god stund ennå!
Det neste jeg skal ta fatt på nå er "markeringstrening", og nei, det er langt ifra så skummelt og farlig som det høres ut som! Det jeg gjør er å legge en godis på gulvet og si værsågod når han ser på den. Det blir altså lenge til vi skal kaste dummyer, men godis og værsågodtrening kan være en fin måte å få hunden til å holde fokus på nedslagsplassen i framtiden.
Og den framtiden gleder jeg meg til!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar