Nei si det!
Er ikke veldig optimistisk, har bare gått veeldig sakte turer med henne, isposer to ganger om dagen og Rimadyl. Men på tisdag halta hun som bare det - det kjentes som å få en fjellvegg rett i pannebrasken. Jeg er ikke god på sånne motganger kjenner jeg! Vi fortsetter i samme tralten en stund til, og håper at det skal bli bedre, men veldig optimistisk er jeg ikke akkurat nå!
Og ikke helt det rette overskuddet til å trene med de to andre om dagen. Det går mye tid til Emma - to steder som skal ises to ganger om dagen, og minst 15 minutter på hvert sted, samt rusleturer som jo tar lang tid!
Men, jeg tok en tur på fellestrening med Ynni på tirsdag, da kan jeg liksom bare møte opp, være litt sosial og gjøre noe enkelt med henne uten å måtte planlegge så mye selv, grei avveksling.
Så kom jeg plutselig på at om jeg skal kunne kjøre bruks med Ida framover MÅ hun faktisk kunne halse (den øvelsen hadde jeg faktisk helt glemt) - og ja, den hunden er det ikke mye lyd i, derfor så jeg for meg at det kom til å bli et stort prosjekt. Fint, da kan jeg bruke MYE tid på "ingen ting" og slipper å se Emma og tenke på at hun ikke funker. En og en halv time ute på gresset her om dagen, og det eneste jeg fikk fram var noen små leppeløft og ligg, ligg, ligg og atter ligg. Dagen etter fikk jeg fram noen flere leppeløft med snøft og litt mindre ligg (ja bare litt mindre altså) og et par skikkelig fine boff helt på slutten av minst en times økt. Wow, jeg tror det skal være mulig å få lyd i henne - men jeg er ikke sikker på at hun vil komme til å klare flere etter hverandre, det kreves nemlig veldig mye tid og hjernekapasitet å få fram dette ene. Den som gir seg er en dritt, jeg har ikke gitt meg ennå!
Får vel starte på fremadsendinga også nå da - og for ikke å snakke om lange fremmede spor MED sporoppsøk. Ida har nok fått en helt annen hverdag nå enn det som var meninga med denne sesongen, men det er jammen i meg bra for hjernen min at jeg har noe å gjøre som krever ganske så mye oppmerksomhet fra meg! Litt (eller egentlig veldig) synd, at nå som jeg endelig har fått Em til å gå rolig og beherska i sporet, må jeg igang med dette slitet en gang til - for Ida er ikke noe som helst bedre (kanskje til og med mye verre) enn det Emma var for et par-tre år siden! Men utrolig lærerikt å starte nyinnlæring på en godt voksen hund med så mye annen "bagasje"!
Er ikke veldig optimistisk, har bare gått veeldig sakte turer med henne, isposer to ganger om dagen og Rimadyl. Men på tisdag halta hun som bare det - det kjentes som å få en fjellvegg rett i pannebrasken. Jeg er ikke god på sånne motganger kjenner jeg! Vi fortsetter i samme tralten en stund til, og håper at det skal bli bedre, men veldig optimistisk er jeg ikke akkurat nå!
Og ikke helt det rette overskuddet til å trene med de to andre om dagen. Det går mye tid til Emma - to steder som skal ises to ganger om dagen, og minst 15 minutter på hvert sted, samt rusleturer som jo tar lang tid!
Men, jeg tok en tur på fellestrening med Ynni på tirsdag, da kan jeg liksom bare møte opp, være litt sosial og gjøre noe enkelt med henne uten å måtte planlegge så mye selv, grei avveksling.
Så kom jeg plutselig på at om jeg skal kunne kjøre bruks med Ida framover MÅ hun faktisk kunne halse (den øvelsen hadde jeg faktisk helt glemt) - og ja, den hunden er det ikke mye lyd i, derfor så jeg for meg at det kom til å bli et stort prosjekt. Fint, da kan jeg bruke MYE tid på "ingen ting" og slipper å se Emma og tenke på at hun ikke funker. En og en halv time ute på gresset her om dagen, og det eneste jeg fikk fram var noen små leppeløft og ligg, ligg, ligg og atter ligg. Dagen etter fikk jeg fram noen flere leppeløft med snøft og litt mindre ligg (ja bare litt mindre altså) og et par skikkelig fine boff helt på slutten av minst en times økt. Wow, jeg tror det skal være mulig å få lyd i henne - men jeg er ikke sikker på at hun vil komme til å klare flere etter hverandre, det kreves nemlig veldig mye tid og hjernekapasitet å få fram dette ene. Den som gir seg er en dritt, jeg har ikke gitt meg ennå!
Får vel starte på fremadsendinga også nå da - og for ikke å snakke om lange fremmede spor MED sporoppsøk. Ida har nok fått en helt annen hverdag nå enn det som var meninga med denne sesongen, men det er jammen i meg bra for hjernen min at jeg har noe å gjøre som krever ganske så mye oppmerksomhet fra meg! Litt (eller egentlig veldig) synd, at nå som jeg endelig har fått Em til å gå rolig og beherska i sporet, må jeg igang med dette slitet en gang til - for Ida er ikke noe som helst bedre (kanskje til og med mye verre) enn det Emma var for et par-tre år siden! Men utrolig lærerikt å starte nyinnlæring på en godt voksen hund med så mye annen "bagasje"!
Så trist med Emma! Vi krysser det vi har for fremgang og en frisk og rask Emma igjen! Hvordan jobber du med å få ned tempo i sporet? Jeg har en sånn en jeg også, så greit å høre mer om det! Uansett lykke til!
SvarSlett