Mandagsblogger

Ser ut til at jeg er blitt en mandagsblogger, og det er kanskje ikke så merkelig, for det er jo i helgene det skjer noe på treningsfronten - i alle fall for noen av pelsene!

I ukedagene blir det tur, tur, og atter tur - i mørket. Litt ensomt er det, da er det trivelig med selskap i alle fall et par av kveldene.

Så var nisselua erklært død!

Lørdag var det bruksdag igjen, og forrige helg kom vi på den geniale ideen om å tråkke over runderingsløypa og legge spor samtidig - tidsbesparende, energibesparende og plassbesparende :) 

Som tenkt så gjort, vi la spor og hadde til og med tre hunder med oss da vi la spora - skal det være så skal det være!

Så runderte vi, jeg kryssa mitt spor opp til flere ganger på vei ut for å ligge figurant og på påvis med Emma - interessant! Emma gikk forøvrig veldig fint, må ha vært utrolig gunstige vindforhold for frøkna denne dagen altså :)

Spora rakk å bli tre og en halv time gamle og det var bitende kaldt, rundt 10 minus. Emma hadde problemer i starten - der det ikke var annet tråkk (bare mine to svarte som hadde sprunget med), men gikk seg opp utover i sporet. Jeg tror hun får med seg alt som skjer og har skjedd rundt henne, hun sjekka ut det aller meste underveis men tok seg stort sett inn igjen på rett spor. Utrolig artig var det i alle fall - og jeg tipper at det var rimelig tomt i den lille hjernen etterpå!

Jeg bare elsker det uttrykket til Ynni!!

Søndag var det jaktdag, Ynni sin jaktdag. Og Ida, ja hun var også denne helga bare ute og lekte sjefsovertøyposeutlegger. Vi gikk oss en runde rundt på jordene og la ut områder - tror det ble hele sju områder.

Så kom de andre og Ynni fikk komme ut og trene. Kaldt, rundt 5 kalde og bra med vind, alle hundene hadde fått på seg litt ekstra "pels", det blir veldig mye stillestående når man er på jakttrening - da er det greit å ha litt ekstra på disse tynnpelsa labbene. Ynni i neoprenevest, Cari i nettingdekkenet til BoT og Carmen i "puddelpysj" (Hurrtas fleecedress). Og gjett om vi fikk oss en god latter da Carmen føyk ut på en dirigering og kom tilbake uten pysj. Og ennå mer latter ble det da Sarita kom tilbake og viste oss at pysjen var "uåpna" - hvordan den hunden har kommet seg ut av pysjen er en gåte, men du verden så mye enkel moro man kan ha på trening! Neoprenevesten funka fint - og jeg tror den er bedre enn ett dekken, fordi den dekker flere hundepupper og sitter tight på kroppen.
Vi starta med at Ynni og jeg gikk ut for å kaste noen markeringer for de andre - hun ble noe heitere i pæra enn hun er i "dirigeringssettinger", men var helt "av" igjen med en gang seansen var over, så jeg tror det kan være en grei trening for henne! Jeg syntes hun er veldig fin i treningssetting med andre hunder og dirigeringer for tiden og håper virkelig at jeg skal klare å strekke strikken sakte men sikkert så hun også kan være sånn i situasjoner med skyttere og kastere!