...etter et langt og smalt myrtjern - og se hva jeg fant, LYKKE!!!
Det var ikke vanskelig å finne vannet, jeg hadde jo studert kartet på forhånd. Tok med hundene og gikk tur, og da vi hadde gått nesten rundt "hele" vannet kom jeg på at jeg kunne smyge ut et par tennisballer til de to svarte - som tenkt så gjort. Så var det bare å knyte opp gulskrika i skogen og forsøke seg på en blind dirigering over vannet med de svarte. Hadde to tennisballer ute, en på hvert sted, tenkte at det letteste for Ynni ville være å bli sendt først - for da ville hun ikke ha et feil "bilde" å gå etter. Blind dirigering over vann, ja det høres litt i overkant ut, men dæsken!!! Den hunden er helt unik - rett ut i vannet rett linje, opp på den andre siden og et lite "trykk" fra meg og rett på tennisballen. Gjett om Kari var imponert!
Etter en sånn opplevelse skal det mye til å imponere meg, og da Ida stoppa på kanten, pep og snurra før hun gikk i og i tillegg gikk skjevt, ja da var det liksom ingen tvil om hvem som er den store stjerna her i huset! Ynni <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar