At dere får lese bare en gang i uka har sine årsaker, jeg knoter med innlegget opp til flere dager i løpet av uka og det er utrolig bra for tankevirksomheten, men det er kanskje ikke alle tankene som bør deles med alle….
Det fine med å taste litt nå og da er at jeg får tenkt igjennom hva jeg holder på med en ekstra gang og noen ganger klarer jeg til og med å se det hele fra andre vinkler. Slitsomt, frustrerende men også ganske morsomt!
I løpet av forrige helg bestemte jeg meg egentlig for å ikke innføre istid, jeg syntes vi var godt på vei med både det ene og det andre og ville ikke miste det vi allerede er i gang med. Jeg tror jo ikke at jeg klarer å komme igjennom en eneste dag uten å kommunisere, jeg har selvfølgelig tjuvtrena litt hele tiden, og bare det å få dem ut og inn av døra krever faktisk en smule kommunikasjon... Men jeg har vurdert fram og tilbake mange ganger i løpet av denne uka også. Egentlig angrer jeg på at jeg ikke kjørte på med istid direkte etter kurset, da kunne vi hatt de tre ukene først og jeg har for meg at det ville blitt lettere med mat, ut av bur og bil, binge og på tur etter det. Men, gjort er gjort og jeg tror heller jeg skal kjempe på med ro og kommunikasjon og tror at vi kanskje kan nærme oss det samme målet i løpet av de fire ukene uansett istid eller ikke. Men hvem vet??
Så var det overraskelse nummer to da, den klarte jeg ikke å gjennomføre før sent i går kveld – og jeg tok like gjerne alle TRE på en gang. Katteskinnet lå nemlig i bia-bedden sammen med Emma…. Resultatet? Tja, har ingen aning!
Torsdag hadde vi et lite gjennombrudd med biltreninga, det er noe jeg ikke har fått gjort mer enn et par, tre ganger tidligere – vi har jo nesten ikke vært noe sted. Men torsdag dro jeg til Retrieverklubben bare for å trene ”ut av bilen”. Jeg åpna bakluka med en gang vi kom fram og det tok litt i overkant av en time før Ida resignerte og sovna. Hun fikk være ute en liten stund uten å gjøre annet enn sitte og se på og gå litt rundt på plassen sammen med meg. Så var det inn i bilen en liten stund igjen før jeg på nytt åpna bakluka, da tok det bare 20 minutter før hun resignerte og sovna. Deilig! Vi kjørte hjem og vel hjemme var det Emma sin tur til å komme ut av bilen, hun hadde helt klart sin lille gjennombrudds-dag på torsdag og la seg ganske så fort ned. Men Emma er Emma og selv om hele henne utstrålte overgivenhet (hun lå og glippa med øynene og gjespa) men hadde vanskelig for å få lagt ned hodet akkurat sånn hun lå – jeg lukka bare igjen døra og gikk for å ta ut Ida isteden (Emma ligger nemlig i stoffburet midt i bilen mens Ida ligger bak). For Ida gikk det rundt 10 minutter før jeg kunne røre på meg uten at hun løfta på hodet eller titta opp – da fikk hun komme ut. Tilbake til Emma igjen og denne gangen valgte hun å rulle seg sammen inne i buret ganske så raskt og hun fikk selvfølgelig komme ut! Mitt problem er jo at kroppen ikke har godt av å stå og stå i ”timesvis”, ryggen er vond om dagen – men litt må man kanskje ofre….
For Emma sin del føltes det som om det var flere gjennombrudd på torsdag. For det første fikk hun servert frokosten et par timer tidligere enn Ida. Og da vi var ute og gikk tur alle tre på formiddagen gikk hun borti 70% av turen bak meg, og sist men ikke minst, da jeg ”trampa” dem en gang løpet av turen la hun seg ned, min Emma la seg ned ute!
For så vidt ble jeg vel også grundig lurt på torsdag, dagen starta nemlig med at de begge bare gled inn bak meg da jeg skulle ned trappa på morgenen. De har fortsatt med dette resten av uka og jeg har vært så ”bleik” at jeg har tillatt det – hm, en ny god vane og litt lydighet, men det er vel neppe lederskap!
Men selv om gjennombruddets dag var på torsdag har vi helt klart hatt nedturer etter det. Dette er vel noe som må jobbes med resten av livet, og jeg håper det skal bli en god vane hos meg og en trygg tilværelse for de to!
Og for dere som vil prøve det samme, mitt beste råd er å gjøre det på en litt varmere årstid! Det er utrolig kaldt å stå rolig på utsiden av bildøra og vente på at hundekrapylet skal sovne når det er kuldegrader og du ikke har polfarerutstyr på. For ikke å snakke om hvor varmt det blir med full påkledning og to hunder som står og hopper på innsiden av døra og vil ut! Sett forresten ikke ribba i ovnen før du går tur – enten rekker du hjem til ribba eller så fremstår du som en leder det ikke går å stole på. Og avtaler kan du bare glemme, du kommer ikke til å rekke dem, det er nemlig når du har avtaler at det tar lengst tid å komme seg ut av døra. Og sist men ikke minst, har du dårlig rygg må du være forberedt på at den i alle fall ikke blir bedre…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar