…og jeg holder stand – eller, jeg liker å tro det! Det er bare å innrømme, jeg slurver litt nå og da. Onsdag gikk jeg en lang tur sammen med et par gode venner – da ble det liksom mer tur og mindre kontroll på galskapen. Torsdag fikk Emma gå spor… Uff, ja, det er jo sååååå lenge siden, og jeg kjente at jeg bare måtte! Sporet gikk greit det, men pinnene – ja dere som følger med litt vet at det ikke er så mange av dem. Men, det som var vanskelig og som jeg helt klart fikk se ganske så tydelig var skiftet mellom selvstendig jobbing og det å overlate ansvaret fullt og helt til meg. Fredag skulle jeg ta med hundene ut på jordet for å prøve å ta noen bilder, for liksom å få susen over bildene hadde jeg med en pipeleksak til Emma, og det var en tabbe. For det første lå hun bare å rulla seg på den, men da jeg ikke fikk den susen jeg ville og tok den i fra henne kom ”klinkekulene” fram igjen. Det er helt sant, øya stod ut som to klinkekuler – uff!!
Ellers tar vi det stille og rolig, vi er nesten ingen steder og Emma får i alle fall ikke komme ut av bilen når vi er noe sted – jeg er jo redd for at det skal ta for lang tid… Eller forresten, det var en positiv dag denne uka også, på onsdag da vi skulle gå tur - jeg møtte opp i god tid og Ida krølla seg sammen etter en stund, det som forundra meg var jo da jeg åpna sidedøra – der lå nemlig Emma rolig og beherska helt inne i kroken på buret sitt! Ooooo salige stund!!
Vi har forresten begynt med avslapning denne uka. Første mann ut var Ida, la henne bare på et teppe på gulvet og det tok ca. 40 minutter før hun sovna. Dagen etter var det Emma sin tur, hun hadde vært ute og gått en tur så jeg stretcha henne med en gang vi kom inn og bare lot henne ligge på teppet da jeg var ferdig – wow, det tok ikke mange minuttene før den purka og sov!! Litt juks kanskje, å ta det etter en stretching, men på en annen side ble det positivt! Prøvde en gang til denne uka med samme resultat. Ida har jeg forsøkt et par ganger til med og hun sovner raskere og raskere, men det er inne vel merke – skal bli spennende å se om det virker ute etter hvert.
Ida er blitt ganske så flink til å ligge rolig når jeg kler på meg, og fredag kveld lot jeg henne fortsette å ligge i sofaen da jeg gikk ut en bitte liten tur med Emma (jeg bruker å legge henne i buret for sikkerhetsskyld). Til min store overraskelse lå hun fortsatt i sofaen da jeg kom inn igjen en halvtime senere!
Denne uka kjennes det altså som om det er Ida som har hatt størst framganger mens Emma har stagnert litt i ”utviklinga” – og det er helt sikkert min skyld! Men vi står på, det gir resultater – denne uka har nemlig vært my enklere for meg!
Ida har jo vært med på trening litt nå og da og forrige helg fikk jeg et par merkelige apporteringssituasjoner med henne. Hun har ikke apportert særlig mange dummyer den siste tiden og vi har ikke trena noe som helst alene. Forrige helg var vi altså på ”fellestrening” med flere hunder. Vi tok det helt rolig med masse fot, sitt og bli, Kari plukka dummyer og alt var bare fryd og gammen. Hun så helt rolig og avbalansert ut og etter en stund sendte jeg henne på en markering som hadde ligget i kanskje ett minutt. Da var hjernen helt tom og hun hadde ikke peiling på hvor dummyen var! Merkelig! Jeg hadde jo tenkt å ikke la henne apportere særlig mye i settinger med andre hunder nå i vinter, men det er mulig jeg bør la henne få hente litt nå og da. Ellers er faren at hun blir sløv på markeringer….???? Eller??
Jakttrening er jammen i meg vanskelig – men om det er noen trøst er lederskap ennå vanskeligere!Søndag hadde vi en kjempefin treningsøkt med gode venner. Jeg hadde på forhånd lagt ut dummyer på flere ulike steder, vi sendte noen ut for å ”markere” området mens vi andre gikk på linje. Etterpå fikk hundene hente dummyer fra de ulike stedene. Ida er jo kjent hjemme på jordet og har vel henta dummyer på nesten alle de ulike stedene minst en gang tidligere så det fiksa hun ganske bra selv om avstandene var lange. Etterpå fikk vi til noen lange markeringer i et ganske spesielt område hjemme – Ida fikk en lang markering som gikk ganske så bra. En litt kortere men som fikk ligge mens en annen henta sin dummy og til slutt en forstyrrelse som hun fikk markere mens hun var på vei inn med en dummy. Som sagt, en veldig fin treningsøkt!
Vi har forresten begynt med avslapning denne uka. Første mann ut var Ida, la henne bare på et teppe på gulvet og det tok ca. 40 minutter før hun sovna. Dagen etter var det Emma sin tur, hun hadde vært ute og gått en tur så jeg stretcha henne med en gang vi kom inn og bare lot henne ligge på teppet da jeg var ferdig – wow, det tok ikke mange minuttene før den purka og sov!! Litt juks kanskje, å ta det etter en stretching, men på en annen side ble det positivt! Prøvde en gang til denne uka med samme resultat. Ida har jeg forsøkt et par ganger til med og hun sovner raskere og raskere, men det er inne vel merke – skal bli spennende å se om det virker ute etter hvert.
Ida er blitt ganske så flink til å ligge rolig når jeg kler på meg, og fredag kveld lot jeg henne fortsette å ligge i sofaen da jeg gikk ut en bitte liten tur med Emma (jeg bruker å legge henne i buret for sikkerhetsskyld). Til min store overraskelse lå hun fortsatt i sofaen da jeg kom inn igjen en halvtime senere!
Denne uka kjennes det altså som om det er Ida som har hatt størst framganger mens Emma har stagnert litt i ”utviklinga” – og det er helt sikkert min skyld! Men vi står på, det gir resultater – denne uka har nemlig vært my enklere for meg!
Ida har jo vært med på trening litt nå og da og forrige helg fikk jeg et par merkelige apporteringssituasjoner med henne. Hun har ikke apportert særlig mange dummyer den siste tiden og vi har ikke trena noe som helst alene. Forrige helg var vi altså på ”fellestrening” med flere hunder. Vi tok det helt rolig med masse fot, sitt og bli, Kari plukka dummyer og alt var bare fryd og gammen. Hun så helt rolig og avbalansert ut og etter en stund sendte jeg henne på en markering som hadde ligget i kanskje ett minutt. Da var hjernen helt tom og hun hadde ikke peiling på hvor dummyen var! Merkelig! Jeg hadde jo tenkt å ikke la henne apportere særlig mye i settinger med andre hunder nå i vinter, men det er mulig jeg bør la henne få hente litt nå og da. Ellers er faren at hun blir sløv på markeringer….???? Eller??
Jakttrening er jammen i meg vanskelig – men om det er noen trøst er lederskap ennå vanskeligere!Søndag hadde vi en kjempefin treningsøkt med gode venner. Jeg hadde på forhånd lagt ut dummyer på flere ulike steder, vi sendte noen ut for å ”markere” området mens vi andre gikk på linje. Etterpå fikk hundene hente dummyer fra de ulike stedene. Ida er jo kjent hjemme på jordet og har vel henta dummyer på nesten alle de ulike stedene minst en gang tidligere så det fiksa hun ganske bra selv om avstandene var lange. Etterpå fikk vi til noen lange markeringer i et ganske spesielt område hjemme – Ida fikk en lang markering som gikk ganske så bra. En litt kortere men som fikk ligge mens en annen henta sin dummy og til slutt en forstyrrelse som hun fikk markere mens hun var på vei inn med en dummy. Som sagt, en veldig fin treningsøkt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar