Snart 9 mnd.

For en fin fyr jeg har fått, han er så trivelig! God, ja sånn inderlig god, omgjengelig og uten redsler. Men jeg tror jeg har fått en hund totalt uten stress, på godt og vondt selvfølgelig.
Jeg har aldri hatt en så ung hund som fint kan være med på trening uten å bry seg nevneverdig om de andre hundene og hva de gjør, han er like kul - men knaller så det synger kan han fint gjøre når han plutselig føler for det!
Han har vært fast og fin i kroppen siden han var 5.5-6 mnd, ser overhode ikke ut som en "slengende" valp. Kraftfull og fin, og han har hengt med på sykkelturer de siste to-tre månedene. Det at han er så kul og ser så stram og fin ut i kroppen gjør antakeligvis at jeg har forventa litt vel mye av han i trening. Men han er bare en liten bebis, så jeg må nok roe meg ned litt :)
Jeg har altså fått noe å bryne meg på, litt uvant, så jeg får vridd hjernen både en og to ganger innimellom.

Planen var jo å trene litt bruks også, men spor og lydighet har det blitt sparsomt med, jeg har rett og slett ingen glede av det for tiden. Det går altså i tøyposer, noe Ynni setter veldig stor pris på, hun får nemlig springe laaaaange linjer og hente tøyposer når Fender har henta sine "bebis-dirigeringer".