Bilder (om enn bare dårlige mobilbilder) finner du i forrige innlegg.
Mandag 1. juni, avreise til England, tre hunder og tre tanter i en Ford Mondeo. Siste tilskuddet til laget på fire fra Norge kjørte egen bil. Takboksen ble full, men jeg tror det ville blitt plass til den store tannkremtuben også. Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike, England. Med tissepauser, matpauser, luftepauser, noe kø og dieselfylling tok det lang tid. I tillegg var vi litt uheldige med timingen for ferga mellom Calais og Dover - og så var det været da, en og en halv time ekstra lå vi utenfor klippene i Dover og plaska på grunn av det dårlige været. Ca 30 timer på reise, jeg kan vel røpe at vi ikke var så nøye på hvor vi sov da vi satt (eller lå) på ferga!
Vi hadde jo brukt litt tid på å finne overnatting der vi kunne ha hundene inne, og i rimelig nærhet til Chatsworth. Heldigvis var valget vellykka, en veldig koselig plass med en leilighet der hundene var velkomne! Vi fikk handla litt mat og lufta hunder før vi gikk og la oss for noen timer midt på dagen tirsdag. Ikke så mye futt i oss da vi stod opp noen timer senere - bare å få i seg litt mat, lufte hunder og komme seg i seng igjen.
Onsdag tok vi det litt rolig på morgenen før vi satte nesa mot Chatsworth for å sondere litt. Greit å være forberedt, finne veien og treffe litt folk. Vi møtte også lagets fjerde deltaker og fikk til en bitte liten treningsøkt så hundene fikk samkjørt seg litt. Det er enkelt med retrievere vel, de er så ukompliserte at det er en fryd! Etter treningsøkta "halta" Ynni på et frambein når hun gikk på grusen. Jeg var rimelig overbevist om at hun hadde fått en torn i foten, men vi klarte ikke å finne den. Vi hadde også fått streng beskjed om at olabuksene våre IKKE kunne brukes under konkurransen, dermed måtte vi på shopping. Tror tantene i butikken var rimelig lei oss da vi endelig fikk bestemt oss - leeeenge etter stengetid.
Torsdag morgen halta Ynni fortsatt da hun gikk på grusen, men ikke på gresset. Bare å håpe på det beste og at ingen skulle se det. Vil tro det hadde vært rimelig flaut å bli kasta ut av konkurransen på grunn av en halt hund! Takk og lov er hunder ganske enkle, bare det er morsomt nok kjenner de ikke en liten vondt eller to!
Vi starta med en "team bonus" post. Fire oppgaver og vi fikk selv avgjøre hvem av oss som skulle gjøre de ulike oppgavene. Vi stod i en skog med nedfallstrær, vendt mot et steingjerde. Først gikk det en markering over steingjerdet, så ble det skutt mot en blind apport. Første hund på markering over steingjerdet, Ynni på en dirigering. Så gikk det nok en markering til samme sted og nok et skudd til samme område. Neste hund skulle hente dirigeringen og siste hund markeringen. Ynni sprang rundt et digert tre som lå i linja, da jeg trodde hun var på rett sted (umulig å se) blåste jeg stopp og søk. Bingo. 19 poeng!
Neste oppgave for vårt lag var en drive - hu, hei! Vi stod vendt mot en diger haug med tømmer, med skyttere på hver side av oss. Det kom både "fasaner" og leirduer svevende over tømmerhaugen og mot oss - og tidvis var det bare å holde armene over hodet for ikke å få "fuglene" i hodet! Vi fikk beskjed om at alt hundene gjorde i passivitet her ville medføre trekk på de fire dirigeringsoppgavene vi fikk etterpå. Ynni reiste seg opp for å se bedre, men holdt seg rimelig i ro og jeg var fornøyd med all treningen vi har gjort på akkurat dette de siste ukene! Tror ikke vi fikk trekk for det heller! Da driven var over var det klart for de fire dirigeringsoppgavene. To hos hver dommer, begge steder over og gjennom digre nedfallstrær og i ganske så snever vinkel til hverandre. Ynni gjorde fine dirigeringer og vi ble belønnet med 3 × 19 og 20.
Etter lunsj skulle vi ha walk-up, samme slags skog som dirigeringsoppgavene, så det var ikke lett å holde noen fin linje, ei heller å se hvor hunden var! To av oss gikk med den ene dommeren og de to andre med den andre dommeren i den andre enden av linja. Skyttere og kastere både på høyre side, venstre side og i midten. Kanskje rundt 50-60 meter bred linje. Alle fire fikk en markering rett fram, en markering på tvers, en dirigering ca 10 meter framfor den andre siden av linja og en markering bak. Den første markeringa så Ynni, men på grunn av terrenget ble hun liggende å søke litt for langt ut, jeg så henne ikke og til slutt fikk vi hjelp av dommer og medhjelpere til å dirigere - 14 poeng. Markering nr. 2 så hun aldri, her måtte jeg inn og dirigere med en gang, også her med litt hjelp av dommer og medhjelpere - 16 poeng. Dirigeringa gikk strålende - 20 poeng. Da vi skulle ha markeringer bak var det ingen som hadde forberedt meg på det, jeg rakk å snu meg, men det gjorde jo ikke Ynni. Måtte inn og dirigere her også, men hadde jo ingen kontroll på hvor hunden var - sørgelige 13 poeng. Konklusjon, ikke lett for en heit hund å få med seg hvor skudd og kast går - dette må vi trene på, og det er jo ikke ofte man har et par skyttere og et par kastere tilgjengelig når man skal trene walk-up!
Tilbake til "cottagen" vår, ikke helt fornøyde med dagens prestasjoner, en null og litt rusk i maskineriet både her og der. Drøm om vår forundring da vi fikk meldinger om at vi lå på fjerde plass!
Fredag var det individuelle oppgaver, alle 36 hunder fikk de samme oppgavene. Det norske laget starta på post 2 tror jeg, en enkel markering ute på et beite. Vanskeligheten her var vel antakelig at det var et ganske vått "belte" på vei ut, noen mista litt retningen her. I det Ynni var på vei til å passere på kanskje 5-6 meters avstand blåste jeg, men da fikk hun den i nesa - bitre 2 poeng borte!
Videre til post 1, dobbel dirigeringsoppgave uten skudd. Vi ble plassert 3-4 meter fra et steingjerde som bare var noe sånt som 20 meter bredt før det hadde ramla sammen. Dirigering nr. 1 lå "midt ute på" beitet på den andre siden av steingjerdet, Ynni hoppa over men dro seg skrått til venstre mot neste steingjerde, og ikke var hun lydig på første høyre så jeg måtte inn med ennå en stopp og høyre, og i tillegg sprang hun rundt steingjerdet tilbake, surt, for den neste dirigeringa som alle de andre hadde slitt noe voldsomt med, ja den "spikra" hun! Bare 16 poeng altså.
Videre til post 4, en veldig enkel dirigering over vann, lett som en plett for de norske hundene, 20 poeng!
Post 5, markering over et vann, langt var det, og Ynni så aldri dummyen. Shitt altså! Hun skrådde litt og jeg måtte jobbe litt for å få henne til rett sted - sure 14 poeng.
Vår siste post var post 3, den posten de aller fleste fikk slite på denne dagen. Ingen lett oppgave og terrenget var tett og vanskelig fremkommelig med alle mulige slag av "stikkerbusker". En dobbel markering der den først kastede skulle inn først. Vet ikke om det var noen hund som i det heletatt så den først kastede, og det var mange som heller ikke fikk med seg den sist kastede. Jeg så at Ynni ikke hadde fått med seg den første, så jeg kjørt på med en dirigering direkte, måtte slite litt for å få henne rett ut på grunn av terrenget, men vi fikk den inn. Den sist kastede var jeg rimelig sikker på at hun hadde fått med seg, så jeg sendte henne på "markeringskommando" og selv om jeg ikke kunne se henne lot jeg henne jobbe og jammen dukka hun opp med dummyen i kjeften. Herlig, og 17 poeng på posten.
Stemningen i laget var vel ikke sånn helt på topp, vi hadde gått på ennå en null, en sånn skikkelig uflaks-null som egentlig var en 20-poengare, i tillegg til litt rusk og rask både her og der for de fleste av oss. At vi klarte å beholde 4. plassen fra dagen før ble dermed veldig overraskende for oss! Tenk, vi jo faktisk helt på høyde med de andre landene. Morsomt!!
Ynni gikk som en svært gammel tante da vi var ferdige med siste post på fredag - fram med sterke briller og pinsett. Da jeg endelig fant ut hvordan tornene så ut fant jeg til slutt en i hver fot på henne. Ikke så merkelig at hun hadde vondt for å gå!!
Tidlig lørdag morgen satte vi nesa hjemover igjen, og denne gangen hadde vi strålende vær og superflaks med fergetidene - ikke var vi så veldig opptatt av å stoppe så ofte heller. Fullt øs hele veien og 25 timer senere kjørte vi inn på gårdsplassen hjemme hos meg. For en tur, for en opplevelse!
Mandag 1. juni, avreise til England, tre hunder og tre tanter i en Ford Mondeo. Siste tilskuddet til laget på fire fra Norge kjørte egen bil. Takboksen ble full, men jeg tror det ville blitt plass til den store tannkremtuben også. Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike, England. Med tissepauser, matpauser, luftepauser, noe kø og dieselfylling tok det lang tid. I tillegg var vi litt uheldige med timingen for ferga mellom Calais og Dover - og så var det været da, en og en halv time ekstra lå vi utenfor klippene i Dover og plaska på grunn av det dårlige været. Ca 30 timer på reise, jeg kan vel røpe at vi ikke var så nøye på hvor vi sov da vi satt (eller lå) på ferga!
Vi hadde jo brukt litt tid på å finne overnatting der vi kunne ha hundene inne, og i rimelig nærhet til Chatsworth. Heldigvis var valget vellykka, en veldig koselig plass med en leilighet der hundene var velkomne! Vi fikk handla litt mat og lufta hunder før vi gikk og la oss for noen timer midt på dagen tirsdag. Ikke så mye futt i oss da vi stod opp noen timer senere - bare å få i seg litt mat, lufte hunder og komme seg i seng igjen.
Onsdag tok vi det litt rolig på morgenen før vi satte nesa mot Chatsworth for å sondere litt. Greit å være forberedt, finne veien og treffe litt folk. Vi møtte også lagets fjerde deltaker og fikk til en bitte liten treningsøkt så hundene fikk samkjørt seg litt. Det er enkelt med retrievere vel, de er så ukompliserte at det er en fryd! Etter treningsøkta "halta" Ynni på et frambein når hun gikk på grusen. Jeg var rimelig overbevist om at hun hadde fått en torn i foten, men vi klarte ikke å finne den. Vi hadde også fått streng beskjed om at olabuksene våre IKKE kunne brukes under konkurransen, dermed måtte vi på shopping. Tror tantene i butikken var rimelig lei oss da vi endelig fikk bestemt oss - leeeenge etter stengetid.
Torsdag morgen halta Ynni fortsatt da hun gikk på grusen, men ikke på gresset. Bare å håpe på det beste og at ingen skulle se det. Vil tro det hadde vært rimelig flaut å bli kasta ut av konkurransen på grunn av en halt hund! Takk og lov er hunder ganske enkle, bare det er morsomt nok kjenner de ikke en liten vondt eller to!
Vi starta med en "team bonus" post. Fire oppgaver og vi fikk selv avgjøre hvem av oss som skulle gjøre de ulike oppgavene. Vi stod i en skog med nedfallstrær, vendt mot et steingjerde. Først gikk det en markering over steingjerdet, så ble det skutt mot en blind apport. Første hund på markering over steingjerdet, Ynni på en dirigering. Så gikk det nok en markering til samme sted og nok et skudd til samme område. Neste hund skulle hente dirigeringen og siste hund markeringen. Ynni sprang rundt et digert tre som lå i linja, da jeg trodde hun var på rett sted (umulig å se) blåste jeg stopp og søk. Bingo. 19 poeng!
Neste oppgave for vårt lag var en drive - hu, hei! Vi stod vendt mot en diger haug med tømmer, med skyttere på hver side av oss. Det kom både "fasaner" og leirduer svevende over tømmerhaugen og mot oss - og tidvis var det bare å holde armene over hodet for ikke å få "fuglene" i hodet! Vi fikk beskjed om at alt hundene gjorde i passivitet her ville medføre trekk på de fire dirigeringsoppgavene vi fikk etterpå. Ynni reiste seg opp for å se bedre, men holdt seg rimelig i ro og jeg var fornøyd med all treningen vi har gjort på akkurat dette de siste ukene! Tror ikke vi fikk trekk for det heller! Da driven var over var det klart for de fire dirigeringsoppgavene. To hos hver dommer, begge steder over og gjennom digre nedfallstrær og i ganske så snever vinkel til hverandre. Ynni gjorde fine dirigeringer og vi ble belønnet med 3 × 19 og 20.
Etter lunsj skulle vi ha walk-up, samme slags skog som dirigeringsoppgavene, så det var ikke lett å holde noen fin linje, ei heller å se hvor hunden var! To av oss gikk med den ene dommeren og de to andre med den andre dommeren i den andre enden av linja. Skyttere og kastere både på høyre side, venstre side og i midten. Kanskje rundt 50-60 meter bred linje. Alle fire fikk en markering rett fram, en markering på tvers, en dirigering ca 10 meter framfor den andre siden av linja og en markering bak. Den første markeringa så Ynni, men på grunn av terrenget ble hun liggende å søke litt for langt ut, jeg så henne ikke og til slutt fikk vi hjelp av dommer og medhjelpere til å dirigere - 14 poeng. Markering nr. 2 så hun aldri, her måtte jeg inn og dirigere med en gang, også her med litt hjelp av dommer og medhjelpere - 16 poeng. Dirigeringa gikk strålende - 20 poeng. Da vi skulle ha markeringer bak var det ingen som hadde forberedt meg på det, jeg rakk å snu meg, men det gjorde jo ikke Ynni. Måtte inn og dirigere her også, men hadde jo ingen kontroll på hvor hunden var - sørgelige 13 poeng. Konklusjon, ikke lett for en heit hund å få med seg hvor skudd og kast går - dette må vi trene på, og det er jo ikke ofte man har et par skyttere og et par kastere tilgjengelig når man skal trene walk-up!
Tilbake til "cottagen" vår, ikke helt fornøyde med dagens prestasjoner, en null og litt rusk i maskineriet både her og der. Drøm om vår forundring da vi fikk meldinger om at vi lå på fjerde plass!
Fredag var det individuelle oppgaver, alle 36 hunder fikk de samme oppgavene. Det norske laget starta på post 2 tror jeg, en enkel markering ute på et beite. Vanskeligheten her var vel antakelig at det var et ganske vått "belte" på vei ut, noen mista litt retningen her. I det Ynni var på vei til å passere på kanskje 5-6 meters avstand blåste jeg, men da fikk hun den i nesa - bitre 2 poeng borte!
Videre til post 1, dobbel dirigeringsoppgave uten skudd. Vi ble plassert 3-4 meter fra et steingjerde som bare var noe sånt som 20 meter bredt før det hadde ramla sammen. Dirigering nr. 1 lå "midt ute på" beitet på den andre siden av steingjerdet, Ynni hoppa over men dro seg skrått til venstre mot neste steingjerde, og ikke var hun lydig på første høyre så jeg måtte inn med ennå en stopp og høyre, og i tillegg sprang hun rundt steingjerdet tilbake, surt, for den neste dirigeringa som alle de andre hadde slitt noe voldsomt med, ja den "spikra" hun! Bare 16 poeng altså.
Videre til post 4, en veldig enkel dirigering over vann, lett som en plett for de norske hundene, 20 poeng!
Post 5, markering over et vann, langt var det, og Ynni så aldri dummyen. Shitt altså! Hun skrådde litt og jeg måtte jobbe litt for å få henne til rett sted - sure 14 poeng.
Vår siste post var post 3, den posten de aller fleste fikk slite på denne dagen. Ingen lett oppgave og terrenget var tett og vanskelig fremkommelig med alle mulige slag av "stikkerbusker". En dobbel markering der den først kastede skulle inn først. Vet ikke om det var noen hund som i det heletatt så den først kastede, og det var mange som heller ikke fikk med seg den sist kastede. Jeg så at Ynni ikke hadde fått med seg den første, så jeg kjørt på med en dirigering direkte, måtte slite litt for å få henne rett ut på grunn av terrenget, men vi fikk den inn. Den sist kastede var jeg rimelig sikker på at hun hadde fått med seg, så jeg sendte henne på "markeringskommando" og selv om jeg ikke kunne se henne lot jeg henne jobbe og jammen dukka hun opp med dummyen i kjeften. Herlig, og 17 poeng på posten.
Stemningen i laget var vel ikke sånn helt på topp, vi hadde gått på ennå en null, en sånn skikkelig uflaks-null som egentlig var en 20-poengare, i tillegg til litt rusk og rask både her og der for de fleste av oss. At vi klarte å beholde 4. plassen fra dagen før ble dermed veldig overraskende for oss! Tenk, vi jo faktisk helt på høyde med de andre landene. Morsomt!!
Ynni gikk som en svært gammel tante da vi var ferdige med siste post på fredag - fram med sterke briller og pinsett. Da jeg endelig fant ut hvordan tornene så ut fant jeg til slutt en i hver fot på henne. Ikke så merkelig at hun hadde vondt for å gå!!
Tidlig lørdag morgen satte vi nesa hjemover igjen, og denne gangen hadde vi strålende vær og superflaks med fergetidene - ikke var vi så veldig opptatt av å stoppe så ofte heller. Fullt øs hele veien og 25 timer senere kjørte vi inn på gårdsplassen hjemme hos meg. For en tur, for en opplevelse!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar