mandag 30. mars 2015

Rudy har fått sin første markering

All snøen som kom på tordag gjorde at lørdagens planlagte trening på Flateby ble avlyst - men de ivrigste av oss omorganiserte og fikk til en fin-fin trening. Snøen smeltet raskt her hjemme, da jeg kom hjem i halvmørket fredag kveld så det ut til at det hadde smelta ganske mye på jordene. Jeg tok sjansen på å invitere til trening. Lørdag morgen var det frost, skare og tett tåke. Ingen god kombinasjon, men til slutt fikk sola tak på tåka og snøen ble våt. Supre forhold for jakttrening!
Først unghundene, en og en. Rudy fikk gå fot, med Marianne og Sarita gående framfor. Et skudd underveis, en markering som han fikk hente og et par som Hansen henta selv. Rudys aller første markering kastet av andre enn meg. Det ble en kort men veldig fin trening, sånt må vi gjøre mer av.
De voksne hundene fikk noen litt vanskelige linjer, men med fokus på at de skulle lykkes. Det skya over etterhvert, og ble ganske så kaldt i vinden, men vinden gjorde susen på snøen, mye mindre snø da vi avslutta enn da vi starta.
Etter treninga gikk vi en liten tur med noen av hundene, en fin dag altså!

Sarita og Petra
Marianne og Tiril
Tiril
Fin-fin avlevering!


Søndag hadde jeg ingen avtaler, og da vi våkna så det ut til å bli en skikkelig grå og våt dag. Kjente at lysta ikke var på topp, men jammen klarte jeg å få kreka meg ut! Planen var å lage noen helt enkle linjer til Ynni, men med apporter hun måtte jobbe for å finne. Syntes jeg gjorde en fin jobb og var sikker på at hun skulle få slite litt for minst to av de fire jeg hadde lagt ut. Men neida, hun dura ut i godt driv - ikke noe feil på hukommelsen, og fant de små tøyposene så fort at jeg ble litt skuffa! Ja, ja, lykke for Ynni, ikke fullt så lykke for Hansen.
Rudy fikk også en liten treningsøkt nedover jordene. Vi la igjen en dummy helt oppe i kanten på jordet først. Så gikk vi litt fot, og ennå mer fot, gjorde et par tilbakesendinger skrått over et dike, hadde litt moro med ball i nede bekken, og lette etter en forsvunnen dummy fra dagen før. Da vi kom tilbake på det første jordet lå fortsatt dummyen igjen der oppe i hjørnet. Tror jeg forsøkte å sende han fra omtrent 100 meter, og nei, det gikk absolutt ikke snorrett ut! Han virra som ei høne, og hadde ikke noe minne om at det lå noe der. Men, han kom seg på ett vis helt ut til dummyen til slutt. Litt morsomt å se hvordan hjernen hans jobba underveis, og når han kom forholdsvis nære så det ut til at han tenkte at her har det jo ligget noe før. Morsomt!

Ny uke, nye muligheter - og det er påske!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar