fredag 20. mars 2015

En lang ukesoppdatering

For et herlig vårvær vi hadde i helga - og fint fotovær lørdag morgen!
Ida
Rudy - my man
Ynni
Emma, the grand old lady - eller the wild gold :-)


Jeg har fått en ganske fin rutine på å få trena litt med alle de tre svarte nå. Først legger jeg et spor til Ida, så trener jeg Rudy litt samtidig som jeg legger ut apporter til Ynni, så trener jeg med Ynni og helt til slutt får Ida gå sporet sitt. Alt dette tar meg to til tre timer, så jeg kjenner gjerne at jeg ikke har særlig overskudd til å trimme hundene etterpå! På lørdag gjorde jeg noe smart! Jeg avtalte med "de tidligere treningskompisene" å gå tur etter at de var ferdig med å rundere. Og mens de trena rundering trena jeg litt jakt med både Rudy og Ynni, og gikk spor med Ida. Og med litt beregning fikk jeg det til å gå opp, så da de var ferdige med sin trening, ja da var jeg ferdig med min trening. Resultat, selskap på tur - smart!
12 hunder i fri dressur - to av dem klarte jeg ikke å fange på bilde



Rudy, ja han får gå fot, trene sitt og hente noen få apporter - og ellers tar vi tak i det som måtte dukke opp når vi er ute. Lørdag kasta jeg en dummy over en bekk, gjennom et smalt område med litt tørt gammelt gress og noen få meter ut på en stubbåker. Det var nok til å sette den lille mannen ut, han søkte fint i det høye gresset og kom seg ikke videre. Herlig, da var det bare å hjelpe han så godt det lot seg gjøre, og få han til å skjønne at han måtte søke seg lengre ut.
Ynni fikk være med og se at jeg la ut de aller fleste dymmyene, så stod jeg "i midten" og sendte henne i en vifteform. Jeg hadde bare lagt ut en dummy på forhånd, "mellom" to av de andre områdene. Og tenke seg til, på den dummyen måtte jeg inn med fløyta for å rette henne opp - alle de andre gikk snorrett og fint!
Ida sitt spor var bare drøyt 400 meter og gikk på barnålbunn, da er det "litt" lettere å finne de ørsmå pinnene gett. Bare en av åtte i manko denne dagen, og det var jo bra!

Søndag dro jeg til skogs med hunder, pinner og tøyposer igjen.
Rudy fikk en lang "linje", kanskje såpass som 100 meter, tilbake i "sporet". Da han hadde hentet den gikk vi samme linja fram og tilbake en gang til, og la selvfølgelig ut en dummy til. Før jeg sendte han, kasta jeg en dummy som forstyrrelse til høyre for oss. Ikke vanskelig å se hvor Rudy hadde tenkt seg da jeg stilte opp for å sende, så jeg tok et par skritt rett fram og var veldig nøye med å forklare hvor han skulle. Og tenke seg til, han gikk. Da ble Hansen litt imponert og gald.


Rudy

Ynni fikk opp til flere "blinde" apporter. Det interessante, og egentlig ikke så veldig overraskende, var at hun slet med de rette linjene. Hvorfor, jo fordi vi flytta oss hver gang jeg sendte til et nytt område, og det nye området lå i ganske så snever vinkel fra der vi stod da vi sendte til forrige apport. Hun har altså troa på at jeg har lagt ut noe - i nærheten av der vi stod da hun henta den forrige apporten. Dette må vi gjøre mer - og det passer jo perfekt at jeg kan trene Rudy når jeg legger ut apporter til Ynni!

Ida sitt spor, ca 1 km, gikk i terreng med litt mer vegetasjon - og når det gjelder antall pinner var det katastrofalt. Jeg har absolutt ikke trua på at vi kommer til å plukke særlig mange pinner denne sesongen - og det er jo som kjent antall pinner som gir sporpoengene...
Ida med sluttapporten - den fant hun i allefall


Mandag var det felles lydighetstrening, jeg trena for meg selv denne gangen også. Nå fungerte de fleste øvelsen ganske fint, men da vi skulle igang med fremadsendinga var den fortsatt helt talentløs. Hun springer skjevt ut til gruppa, hun slår ikke over i trav, hun går skjevt fra gruppa og ut og hun traver alt for fort - vi hadde forresten ingen innkalling heller, for nå tror hun at belønninga er i enden igjen. Jippi!!

Tirsdag ble det bare tur på alle mine, først en runde med alle sammen på jordene hjemme. Og gjett om de kosa seg nede ved vannet! Senere på kvelden ble det en sykkeltur i tillegg en sykkeltur med Ida og Ynni.


Emma, den mest fotogene av mine hunder
Ynni er ikke så glad for all oppmerksomheten fra den lille mannen
Man blir lykkelig av å bade - Ynni først og Rudy etter
Team Visterwood - Emma, Ynni, Ida og Rudy


Onsdag ramla jeg sammen på sofaen etter middag, men klarete å få ræva ut av sofaen og ta en en tur på miljøtreninga på klubben med Rudy. Men, det tok ikke så lang tid før dagens ansvarlige plukka fram både konger, tennisballer og dummyer - da var det bare å holde lillemann opptatt med et par godbiter og komme seg til bilen i en fart. Og det var jammen bra jeg rakk å få han i bilen, for like etter ble det veldig mye nei og fy og til og med et par hunder i fri dressur. Jeg er helt sikkert veldig sær, men vil absolutt ikke at han skal utsettes for NOE som kan skape "konflikt" i det lille hodet hans ennå. Han skal ikke både måtte forholde seg til foten OG få med seg det som skjer rundt ennå - til det er hjernen hans for liten.
Jeg dro hjem og gikk tur med hundene i stedet - først en runde med alle fire, så fikk Ynni og Ida en kort og rask sykkeltur i tillegg.

Torsdag klarte jeg endelig å få til en treningsøkt igjen. Samme prosedyre som i helga, legge spor til Ida, trene fot og et par apporteringer med Rudy mens jeg la ut apporter til Ynni, trening med Ynni og til slutt spor med Ida.
Rudy gjorde et par fine apporteringer og fikk gå fot i vanskelig terreng. Jeg tok en konflikt med han for noen uker siden da jeg rett og slett "tvinga" han til å holde foten selv om han måtte gå i gjørma. Han var ikke veldig lykkelig den gangen, men det var altså alt som skulle til - nå gikk han fint uten å kaste seg over gjørmehull og diker. HERLIG!!
Ynni sine apporter gikk vel både bra og mindre bra. Ingen "direkte spor" til noen av apportene, og det bryr hun seg ikke noe om - bra! Sliter litt med å få henne til å søke rolig selv etter stoppsignal - det må vi altså trene mer på!
Ida fikk jordespor og med årets først sporoppsøk, et kort oppsøk. Hun er ikke lett å lese når hun slår på sporet, og om det var hun eller jeg som valgte retning er ganske uklart :-) Hun er jo en liten vims, så sporet gikk i både hytt og gevær, men hun fikk med seg ALLE pinnene. Det var jo hyggelig!
Vi fikk turselskap på kvelden, så da ble det en lang tur på hele flokken - godt med turselskap etter en sånn ettermiddag!

Så er det fredag igjen, det betyr ingen trening og tur med gode venner i kveld - god helg!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar