Juhu!!
I dag satte vi kursen mot Skarnes for utstilling. Trodde jeg hadde meldt på både Ida og Ynni, men siden jeg bare fikk katalognummer til Ida på mail regna jeg jo med at jeg bare hadde meldt på en hund. Stor var min forundring da jeg fikk se at Ynni også sto oppført i katalogen også! Ja, ja, bare å kaste seg i det!
Da vi måtte inn alle sammen fikk Mette Fevang ta Ida, så jeg kunne gå med Ynni selv. Det gikk vel sikkert så der, jeg kjenner jo de to krapyla mine - ingen av dem syntes det er greit å bli slepa rundt av andre. Men heldigvis er det jo bare en og en hund som beskrives, så da kunne jeg stille begge to selv.
Ynnis kritikk:
3 år, litt spinkel tispe. Søtt hode/uttrykk. Noe spinkelt snuteparti. Bra øyenfarge. Bra hals. Bra overlinje. Mangler litt forbryst og brystdybde. Tilstrekkelig benstamme. Fine poter. Noe rett overarm. Velvinklet bak. Ikke i sin beste pels for dagen. Stilles i stram kondisjon. Effektive bevegelser. Bra temperament.
Og jeg er enig i alt bortsett i fra det med pelsen - den er faktisk ganske god, hun har akkurat begynt å slippe underull.
Idas kritikk:
6 år, feminin tispe, litt spinkel type. Søtt hode/uttrykk. Bra øyenfargen. Bra hals og overlinje. Litt spinkel benstamme. Noe rett overarm. Velvinklet sterk bakpart. Bra pels. Stilles i stram kondisjon. Effektive bevegelser. Herlig temperament.
Idas kritikk er jo kjempefin! Og hun oppførte seg nesten som en utstillingshund da vi sto der framfor dommeren, logra hele tiden og så så fornøyd ut som bare Ida kan. Men altså, pelsen, hun er nesten helt avrøyta...
Og tenk, jeg fikk skryt for at jeg hadde trent begge til å stå så fint. Dommeren var behagelig, tok seg tid og var veldig hyggelig, dette er første gang jeg har hatt en positiv opplevelse i en utstillingsring noen gang!
Og resultatet ble altså good på begge to, det rekker til brukshundchampionatet for Ida - så får vi bare se om de godkjenner certene da. De er nemlig dømt av: Ingar Oliversen, Finn Rive og Knut Oskarsen, Finn Rive og Ingar Oliversen. Det er jo tilsammen tre dommere!!
Så var det Idas datter og Ynnis søster da, hun har en good fra før av, og måtte ha en til for å få godkjent Viltsporchampionatet. I mine øyne er hun jo en litt penere hund enn Ida og så klart enn Ynni - bortsett i fra det der høyre øret da... Det ble good på Cari også, VILTSPORCHAMPION!!
Caris kritikk:
3 år, feminin tispe av litt spinkel type. Søtt hode, litt spinkelt snuteparti. Litt luftige ører. Sterk hals. Bra overlinje. Kropp av tilstrekkelig dybde, kunne hatt mer runding av brystkasse. Litt spinkel benstamme. Fine poter. Tilstrekkelig vinklet fram. Velvinklet bak. Ikke i beste pels for dagen. Bra bevegelser. Stilles i stram kondisjon. Bra temperament.
Juhu, vi gikk ut med hver vår champion!
I dag satte vi kursen mot Skarnes for utstilling. Trodde jeg hadde meldt på både Ida og Ynni, men siden jeg bare fikk katalognummer til Ida på mail regna jeg jo med at jeg bare hadde meldt på en hund. Stor var min forundring da jeg fikk se at Ynni også sto oppført i katalogen også! Ja, ja, bare å kaste seg i det!
Da vi måtte inn alle sammen fikk Mette Fevang ta Ida, så jeg kunne gå med Ynni selv. Det gikk vel sikkert så der, jeg kjenner jo de to krapyla mine - ingen av dem syntes det er greit å bli slepa rundt av andre. Men heldigvis er det jo bare en og en hund som beskrives, så da kunne jeg stille begge to selv.
Ynnis kritikk:
3 år, litt spinkel tispe. Søtt hode/uttrykk. Noe spinkelt snuteparti. Bra øyenfarge. Bra hals. Bra overlinje. Mangler litt forbryst og brystdybde. Tilstrekkelig benstamme. Fine poter. Noe rett overarm. Velvinklet bak. Ikke i sin beste pels for dagen. Stilles i stram kondisjon. Effektive bevegelser. Bra temperament.
Og jeg er enig i alt bortsett i fra det med pelsen - den er faktisk ganske god, hun har akkurat begynt å slippe underull.
Idas kritikk:
6 år, feminin tispe, litt spinkel type. Søtt hode/uttrykk. Bra øyenfargen. Bra hals og overlinje. Litt spinkel benstamme. Noe rett overarm. Velvinklet sterk bakpart. Bra pels. Stilles i stram kondisjon. Effektive bevegelser. Herlig temperament.
Idas kritikk er jo kjempefin! Og hun oppførte seg nesten som en utstillingshund da vi sto der framfor dommeren, logra hele tiden og så så fornøyd ut som bare Ida kan. Men altså, pelsen, hun er nesten helt avrøyta...
Og tenk, jeg fikk skryt for at jeg hadde trent begge til å stå så fint. Dommeren var behagelig, tok seg tid og var veldig hyggelig, dette er første gang jeg har hatt en positiv opplevelse i en utstillingsring noen gang!
Og resultatet ble altså good på begge to, det rekker til brukshundchampionatet for Ida - så får vi bare se om de godkjenner certene da. De er nemlig dømt av: Ingar Oliversen, Finn Rive og Knut Oskarsen, Finn Rive og Ingar Oliversen. Det er jo tilsammen tre dommere!!
Så var det Idas datter og Ynnis søster da, hun har en good fra før av, og måtte ha en til for å få godkjent Viltsporchampionatet. I mine øyne er hun jo en litt penere hund enn Ida og så klart enn Ynni - bortsett i fra det der høyre øret da... Det ble good på Cari også, VILTSPORCHAMPION!!
Caris kritikk:
3 år, feminin tispe av litt spinkel type. Søtt hode, litt spinkelt snuteparti. Litt luftige ører. Sterk hals. Bra overlinje. Kropp av tilstrekkelig dybde, kunne hatt mer runding av brystkasse. Litt spinkel benstamme. Fine poter. Tilstrekkelig vinklet fram. Velvinklet bak. Ikke i beste pels for dagen. Bra bevegelser. Stilles i stram kondisjon. Bra temperament.
Juhu, vi gikk ut med hver vår champion!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar