2013 har vært litt av et år for valpene Visterwood og deres mamma Ida, håper vi kan få mange flere sånne framover!
For Ida sin del starta det hele med et brak - Emma ble sykmeldt og jeg stod plutselig helt uten brukshund. Jeg hadde jo uansett planer om å starte Ida i klasse D i løpet av dette året, den planen ble bitte litt fremskynda og vi kasta oss i det allerede i april - og fikk opprykk. Men, altså, hva skulle jeg gjøre nå da? Klasse C? Ja, hvorfor ikke, vi kunne jo i det minste prøve! For en hund på drøyt fem år helt uten sporerfaring var det en utfordring! Men i mai var vi på Hønefoss og fikk jammen i meg opprykk til B. Lydighetsøvelsene i B er mange, men skitt au, Ida syntes det er morsomt å trene og jeg liker å ha en brukshund også. Så i mai starta vi innlæring av både fremadsending, tungapport og hals. Det skulle vise seg at den øvelsen som de aller fleste syntes er den vanskeligste, ja den har gått bedre enn jeg kunne forvente. Hals og tungapport derimot, ja der har vi virkelig fått slite!! Men, i juli skulle hjemmeklubben arrangere både C- og B-spor, og jeg er ikke kjent for å starte samme klasse når jeg har opprykk, så det var bare å kaste seg ut på et B-spor. Opprykk igjen! Høsten for Ida sin del starta med en utstilling - Marianne som har Idas datter Cari tok henne med seg til Elverum mens jeg var i Drammen og starta Emma på NM. Det ble ei grønn slufse, nok til å få godkjent jaktcampionatet - men vi mangla praktisk jakt... Jeg hadde jo liksom lagt bort den tanken, siden Ida nå var blitt brukshund. Men jeg kunne jo ikke la Marianne dra henne med på utstilling for ingenting. Var kjempeheldig og kom med på en praktisk jakt allerede i september - og ble godkjent! Plutselig hadde Ida en fin-fin tittel også! Siden jeg allikevel hadde planer om å starte Ynni på Mesterskapshelgen i Bergen i år, ja så meldte jeg på Ida også. Hun klarte seg greit, men ikke noe mer enn det heller, kan trygt si at jeg ble overraska da vi lørdag kveld fikk vite at hun kom med som siste hund i semifinalen. Søndagen var hun het som en potet, det gikk litt i snurr i pappen på henne og jeg måtte virkelig le godt av henne. Hun gikk så klart ikke videre til finalen, men wow for en liten hund jeg har! Et par uker senere tok hun sitt første cert i spor og i november ennå ett. Ida er nå omskolert til brukshund og skal fortsette å være det :-)
Ynni da? Hun fikk jo nesten bare sånn rooooolig trening halve 2012 og første halvdel av 2013, ja og egentlig har det blitt det den siste tiden også. Hennes første start for året ble på RetrieverChallenge der vi startet i Åpen. Det gikk ganske så bra og hun endte på en fin-fin 2. plass! Mesterskapshelgen i Bergen gikk over all forventning - missilen min leda etter lørdagens innledende runder. Wow, hun var best av alle på lørdag! Vi klarte ikke å holde på det forspranget - hun var jo ikke styrbar på mer enn kanskje så mange som 3-4 signaler og veldig ung og urutinert. Men, det endte med en utrolig flott 3. plass! Så gikk det slag i slag med to B-prøver i rask rekkefølge og med to 1. premier som resultat. Men akk, det kom et par små pip på begge prøvene... Nå har hun hatt drøyt to måneder pause uten noe trening igjen, og det kjennes som om hun har modnet litt, skal bli spennende å kjøre henne litt hardt og se om jeg noen gang klarer å få henne heeeelt tyst.
Cari, Idas datter som bor hos Marianne har hatt store framganger i år! De starta med en 1. premie i Begynnerklassen på jakt i mai, helga etter var de på WT på Kongsvinger og samla 93/100 poeng og en fin-fin 2. plass. I juli gikk de til en 1. premie i klasse III lydighet i Sverige og de avslutta året med en herlig 1. premie i Åpenklasse på årets siste B-prøve i Vestfold. Og det beste av alt, jeg så dem trene jakt for et par uker siden, og jammen tror jeg ikke også at Cari (og Marianne) har modnet ganske så mye denne høsten. Gleder meg til fortsettelsen!!
Sef, Idas sønn som bor hos Mette har også gjort store kliv opp i voksenverdenen i år. I juni ble det opprykk til B-rundering og i november til A-rundering. Så har Mette vært veldig i tvil om hun skulle prøve å godkjenne Sef som redningshund, men da opprykket til A var i boks gjøv hun på med friskt mot. De har virkelig kjørt et race en måneds tid! Og resultatet, godkjent redningshund forrige helg!! Wow, her er det potensiale både hos hund og fører!
For Ida sin del starta det hele med et brak - Emma ble sykmeldt og jeg stod plutselig helt uten brukshund. Jeg hadde jo uansett planer om å starte Ida i klasse D i løpet av dette året, den planen ble bitte litt fremskynda og vi kasta oss i det allerede i april - og fikk opprykk. Men, altså, hva skulle jeg gjøre nå da? Klasse C? Ja, hvorfor ikke, vi kunne jo i det minste prøve! For en hund på drøyt fem år helt uten sporerfaring var det en utfordring! Men i mai var vi på Hønefoss og fikk jammen i meg opprykk til B. Lydighetsøvelsene i B er mange, men skitt au, Ida syntes det er morsomt å trene og jeg liker å ha en brukshund også. Så i mai starta vi innlæring av både fremadsending, tungapport og hals. Det skulle vise seg at den øvelsen som de aller fleste syntes er den vanskeligste, ja den har gått bedre enn jeg kunne forvente. Hals og tungapport derimot, ja der har vi virkelig fått slite!! Men, i juli skulle hjemmeklubben arrangere både C- og B-spor, og jeg er ikke kjent for å starte samme klasse når jeg har opprykk, så det var bare å kaste seg ut på et B-spor. Opprykk igjen! Høsten for Ida sin del starta med en utstilling - Marianne som har Idas datter Cari tok henne med seg til Elverum mens jeg var i Drammen og starta Emma på NM. Det ble ei grønn slufse, nok til å få godkjent jaktcampionatet - men vi mangla praktisk jakt... Jeg hadde jo liksom lagt bort den tanken, siden Ida nå var blitt brukshund. Men jeg kunne jo ikke la Marianne dra henne med på utstilling for ingenting. Var kjempeheldig og kom med på en praktisk jakt allerede i september - og ble godkjent! Plutselig hadde Ida en fin-fin tittel også! Siden jeg allikevel hadde planer om å starte Ynni på Mesterskapshelgen i Bergen i år, ja så meldte jeg på Ida også. Hun klarte seg greit, men ikke noe mer enn det heller, kan trygt si at jeg ble overraska da vi lørdag kveld fikk vite at hun kom med som siste hund i semifinalen. Søndagen var hun het som en potet, det gikk litt i snurr i pappen på henne og jeg måtte virkelig le godt av henne. Hun gikk så klart ikke videre til finalen, men wow for en liten hund jeg har! Et par uker senere tok hun sitt første cert i spor og i november ennå ett. Ida er nå omskolert til brukshund og skal fortsette å være det :-)
Ynni da? Hun fikk jo nesten bare sånn rooooolig trening halve 2012 og første halvdel av 2013, ja og egentlig har det blitt det den siste tiden også. Hennes første start for året ble på RetrieverChallenge der vi startet i Åpen. Det gikk ganske så bra og hun endte på en fin-fin 2. plass! Mesterskapshelgen i Bergen gikk over all forventning - missilen min leda etter lørdagens innledende runder. Wow, hun var best av alle på lørdag! Vi klarte ikke å holde på det forspranget - hun var jo ikke styrbar på mer enn kanskje så mange som 3-4 signaler og veldig ung og urutinert. Men, det endte med en utrolig flott 3. plass! Så gikk det slag i slag med to B-prøver i rask rekkefølge og med to 1. premier som resultat. Men akk, det kom et par små pip på begge prøvene... Nå har hun hatt drøyt to måneder pause uten noe trening igjen, og det kjennes som om hun har modnet litt, skal bli spennende å kjøre henne litt hardt og se om jeg noen gang klarer å få henne heeeelt tyst.
Cari, Idas datter som bor hos Marianne har hatt store framganger i år! De starta med en 1. premie i Begynnerklassen på jakt i mai, helga etter var de på WT på Kongsvinger og samla 93/100 poeng og en fin-fin 2. plass. I juli gikk de til en 1. premie i klasse III lydighet i Sverige og de avslutta året med en herlig 1. premie i Åpenklasse på årets siste B-prøve i Vestfold. Og det beste av alt, jeg så dem trene jakt for et par uker siden, og jammen tror jeg ikke også at Cari (og Marianne) har modnet ganske så mye denne høsten. Gleder meg til fortsettelsen!!
Sef, Idas sønn som bor hos Mette har også gjort store kliv opp i voksenverdenen i år. I juni ble det opprykk til B-rundering og i november til A-rundering. Så har Mette vært veldig i tvil om hun skulle prøve å godkjenne Sef som redningshund, men da opprykket til A var i boks gjøv hun på med friskt mot. De har virkelig kjørt et race en måneds tid! Og resultatet, godkjent redningshund forrige helg!! Wow, her er det potensiale både hos hund og fører!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar