mandag 4. november 2013

Ida

Oktober er over, og med den gikk tre helger til konkurranser med Ida. Først ut var sporstevne på Hønefoss - det kan vel sammenfattes med smårusk i alle øvelser. Vi starta med feltet, der var Ida en av to som fant alle apporter, og det er jo bra, men hun er uselvstendig og stopper opp og spør om hjelp og det liker jeg jo ikke. Skikkelig dårlig sporoppsøk (i ren Ida-stil) og to pinner i manko på sporet, æsj! Og til slutt både rusk og rask på lydigheta. Tilsammen blir det ikke så mange poeng å rope hurra for - men en herlig dag med mye trivelige folk på Hønefoss.
Helga etter var det lydighetsstevne i Fredrikstad - jada, LP-lydighet. Ida starta jo LP en gang i fjor tror jeg det var, det resulterte jo ikke i noen 1. premie, så vi måtte jo starte klasse 1 igjen. Denne gangen gikk det ganske så bra, 190,5 poeng og delt 1. plass av over 30 startende :-)
Foto: Hanne Bache-Mathisen Henriksen
Foto: Hanne Bache-Mathisen Henriksen
En helg burde jo være nok med lydighet for i år, men så hadde jeg en frihelg - og frihelger er jo kjedelig. Særlig når det var klubbmesterskap i lydighet i Retrieverklubben den helga. Starte med Ida tenkte jeg, og meldte på i klasse 2, men så ble jeg jo bitte litt frista til å starte Emma også. Tror det er tre år siden sist hun forsøkte seg på de sirkuskunstene - og det siste året har hun knapt gjort noe annet enn å gå tur. Jeg kan rapportere om en svært så lykkelig gyldenpels etter den første treningsøkta! Men, en økt med LP-lydighet hver dag i en uke er visst ikke nok :-) Det ble mange nuller på frøkna, men jeg tror hun hadde det morsomt, og jeg kom til å huske på at elite-lydighet er vanskelige greier (for det var ikke bare Em som ikke skjønte bæret). Ida klarte seg bedre, ganske mye bedre også faktisk - klubbmester klasse 2 var helt greit. Vi fikk til og med poeng på ruta!
Man skal helst gå litt stille i dørene når man ikke driver med dette til vanlig :-)


Nå er november her, den desidert tristeste måneden jeg vet om, men med litt hundeaktiviteter blir det bra! Ida starta november med jaktprøve - to år siden sist hun starta en B-prøve, og jeg tror vi kan telle årets jakttreningsøkter på to hender. Hun gjorde et par superfine markeringer (det er jo ekstra morsomt, for de har hun ikke vært så god på tidligere). Men ikke overraskende røk vi ut på det selvstendige arbeidet. Ida spør, og når det ikke er mulig å "joystick" styre henne til apporten på grunn av terrenget, ja da blir det litt vanskelig. Det ble en null i protokollen denne gangen. Og jeg tror vi gir oss med jakta - ikke fordi hun ikke kan, men fordi man faktisk må trene det for å komme noen vei. Jeg har fortsatt veldig, veldig lyst til å få til Ynni, og da blir det ikke jakttrening på Ida.
Det holdt visst ikke med et par korte treningsøkter sammen med Ynni!

Til helga fortsetter Ida og jeg jakten på bruks-certene og NM-poengene, det er tøffe tak og den lille allsidige hunden har mye å trene på denne uka også!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar