Ingen avtaler i helga!

Ida og Ynni - like som to snøfnugg ;-)

Det var egentlig veldig deilig å bare gjøre akkurat det som falt meg inn etterhvert som helga skred fram! Og ja, jeg fikk trena i alle fall litt med alle hundene i løpet av helga.
Lørdag starta vi med en tidlig joggetur, det var over 40 grader i sola før vi kom oss ut og tempoet var ikke så mye å skryte av, men jeg jogga nå i alle fall, og hundene hang med!

Ida nærmest kamera

Så fikk jeg ånden over meg og dro avgårde for å gå et lite grusspor med Ida. Rakk et på fredag også, og jeg kan vel si så mye som at den lille sorte kanonkula bruker mer muskler enn nese. Ja, ja, det er vel bare å øve - tror jeg da...
Siden jeg oppdaga et veldig fint område rett ved "grussporet" til Ida, ja så ble det noen få tennisballer i "dritterreng" på Ynni. Ikke bra!!! Den frøkna har alt for lange bein til å klare å rekke langt nok ned i gresset med nesa...
Litt senere på kvelden tok vi oss en tur ut for å trene lydighet, det ble fremadsending på både Emma og Ida. Har ikke helt knekt koden på Ida ennå, men vi øver nå på her også!

Ynni, Emma og Ida etter endt lydighetstrening  lørdag kveld (ja, altså, Ynni har bare sett på)

Ida fikk forøvrig et spor til, på gressplen denne gangen. La det ut før vi trena lydighet og tok det da vi var ferdige. Det gikk nå litt bedre enn grussporet - og ja, den lille hunden er blitt bitte litt bedre i motvind!
Vi avslutta lørdagen med en sykkeltur langt ut i de sene kveldstimer, det var vel akkurat på grensen til "for mørkt" - men jeg holdt meg på sykkelen og det gikk bra!

Litt pollen i vannet om dagen - Ynni er helt gul når hun kommer opp!

Søndag dro vi avgårde for å gå tur, bade og gjøre årets første vannapporter. Siden vannet ligger langt inne i skogen tok jeg med alle tre, tur og trening i ett. Og jada, frøken gul gjør seg bemerka når de to svarte får trene. Hun ble bundet fast i et tre på behørig (eller hørbar) avstand, der sto hun og jodla og maltrakterte et tre mens de to svarte frøknene altså fikk årets første vannapporter. Gikk nesten rundt hele vannet og la igjen to områder med tre tennisballer på hvert sted. Så tilbake for å sende de to labradorene på dem. Ynni fikk den aller siste tennisballen og fikk holde på veldig lenge der borte på den andre siden av vannet før hun fant den. Veldig godt fornøyd med at jeg klarte å holde henne i området selv om hun et par tre ganger hadde lyst til å gi opp springe til neste område. Det som kanskje ikke er så bra er jo at jeg tror hun bruker føttene mer enn nesa (igjen).

Ynni - litt annen svømmestil enn de to andre!

Joda, det er en tennisball der inne i munnen!

Emma fikk hente et par markeringer med tennisball da de to andre var ferdigtrena - lykke for gullegul!

Litt utover kvelden hadde jeg planer om nok en liten treningsøkt med Ynni, men det var alt for mye vann der jeg hadde planer om å trene, så det ble bare en liten ruslerunde med Ynni og dummyvesten. Helt ok noen ganger det også!
I stedet for tøyposer på Ynni ble det en lydighetsøkt på de to brukshundene. Mer fremadsending på Ida. Tror kanskje vi har knekt koden på "fort ut" nå, og da er det jo bare bitte litt igjen liksom...

Det var helgas strabaser, og som om ikke det var nok kjørte vi fullt program i dag også.
Rett ut på joggetur etter jobben, så avgårde for å trene litt.
Først la jeg et spor til Ida.
Mens det fikk ligge, gikk Em og jeg ut på et ennå upløyd jorde (stakkars bønder) og la ut noen dummyer til Ynni.
Noen blinde dirigeringer i dag altså, og ja, hun klarte seg ganske så bra! Jorder er lett, bare å springe til jordekanten i den retningen jeg peker og det ligger dummyer der! Og nok engang hadde vi en helt fantastisk opplevelse med rådyr. Hva er det med den hunden og rådyr?

Der ute ligger tennisballene - og rådyret!

Hadde kasta ut et par synlige tennisballer til henne i noe høyt gress - som forstyrrelser til de blinde. Og mens vi satt på sekken og "sola oss litt" dukka det opp et rådyr - akkurat der tennisballene lå! Det så litt hvileløst ut og hoppa litt fram og tilbake men ble liksom ikke helt enig med seg selv om hvor det skulle. På grunn av det høye gresset hadde fortsatt ikke Ynni oppdaga det, og siden planen var å stoppe henne, i overgangen stubbjorde og høyt gress, for så å vinkle henne høyre, tok jeg sjansen. Sendte, stoppa og vinkla, gikk helt supert! Og mens Ynni jobba der ute for å finne dummyen så det ut til at rådyret ble nysgjerrig, er det mulig? Rådyret begynte å springe i retning labradoren! Heldigvis fant labradoren dummyen (før rådyret) og kom tilbake med den, og denne gangen med rådyret ETTER SEG! Da frøken labrador hadde avlevert ble vi stående å se på rådyret som sprang i en fin bue rundt oss, og forsvant inn i skogen på den andre siden av jordet - omtrent 30 meter til siden for et annet blindt område med tennisballer... Ja, ja, på tide å teste lille labradoren igjen, UT, fin retning, ingen tendenser til å dra i retning rådyret, stopp, søk, og ja, bingo!! Rådyr byr altså ikke på de helt store forstyrrelsene for liten labrador, lykke!
Ida fikk gå sitt spor, en drøy kilometer og med to store sportap. Uff, det var jo ikke så bra! Må vel bli spor igjen i morgen da...

Måtte bare stoppe og ta bilde (med mobilen) av denne midt i sporet til Ida!

For at Em også skulle få litt hjernetrim tråkka jeg over ei stripe og la ut "dingser" til et feltsøk. Ida fikk sitte og se på at jeg la ut og fikk også trene feltsøk. Det gikk helt fint, og det ser ut til at hun holder seg innenfor det tråkka området - i alle fall når hun ser at jeg tråkker og legger ut. Etter tre (eller er det fire?) treninger er det vel på tide å prøve henne når hun ikke har vært med å sett på! Emma fikk samme feltet og var vel bare nesten like flink.
Da jeg var i bilen for å hente Emma kom Ingar kjørende forbi, han skulle trene lydighet - og ja, jeg hev meg jo selvfølgelig på! Em og Ida fikk altså avslutte kvelden med noen lydighetsøvelser hver!
Nå er det senga, og i morgen skal vi ikke gjøre så mye - trur eg...