Tenk hva noen få...

...timer med dagslys kan gjøre for en stakkars sjel! Tok fri noen fattige (eller dyre, det er dyrt å ta fri fra jobben) timer i går og brukte hvert eneste minutt ute i lyset. De som har mulighet til å være ute mens det ennå er lyst på denne tiden av året aner ikke hvor heldige de er!!

Jeg starta med de to svarte frøknene og noen tøyposer, vi gikk nedover jordene og på veien la jeg ut tre veldig korte jordespor til Ida. Så fant vi oss en plass i solen og bare nøt lyset litt, trena litt og nøt litt til. Jeg kan ikke gå med begge de to svarte fot, for da bare "sloss" de om å gå nærmest meg, og det blir et voldsomt stress. Så, den ene må sitte og passe stolen min mens den andre får trene. Men, det passer egentlig veldig bra, da kan jeg legge ut tøyposer og trene fot med den ene. Bytte hund, la denne hente litt tøyposer og gå fot mens jeg legger ut tøyposer til den andre - begge får altså tøyposer de ikke har vært med å legge ut, og jeg kan trene på delvis blinde dirigeringer med dem begge om jeg ønsker det.

På vei hjem igjen fikk Ida gå sine spor, og ja, jeg kan spore en viss forbedring - tror hun begynner å skjønne det nå! Meeeen, for en stil!!! At det ligger noen spaniel-gener bak denne lille hunden har jeg jo sagt hele tiden, og jeg er ikke mindre sikker nå. Hun går ikke en eneste meter rett fram, men krysser sporet fram og tilbake, fram og tilbake for hver eneste meter - blir helt svimmel jeg!

Så bytta jeg Ida med Emma, Ynni fikk fortsatt være med. Vi gikk opp til klubben er Emma fikk et lite feltsøk - jepp, Emma fikk TRENE feltsøk. Jeg syntes de to siste hun har prestert på konkurranser har vært litt sånn halvhjerta, da er det vel på tide å ta litt tak i det da - mulig det kan være artig å trene det noen ganger også :) Hun var veldig flink altså, men bytta en kjedelig plastdings mot en mye kulere knallgul liten plysj-and...

Så var det hjem og bytte hund igjen, denne gangen fikk Ynni være hjemme mens Ida, Emma og jeg la ut på en god sykkeltur. Vi rakk nesten hele 13km'en før det ble helt mørkt.

Og tenke seg til, etter en sånn herlig dag i lyset fikk jeg overskudd til å ta en tur opp på Retrieverklubben for å være litt sosial også - og det var svært så trivelig! Mine hunder, alle tre faktisk, fikk bitte litt lydighetstrening hver seg. Ynni har jo ikke gjort en eneste millimeter med lydighet siden uke 30, så hun fikk bare gå et par meter med fot, en stå, et hopp og en sånn mikroskopisk apportering. Fint, hun kunne holde seg i skinnet og var sansa og fin - lover godt for jakttreninga det! Men det viktigste av alt for denne lille frøkna var forstyrrelsen av barnevogna og at hun fikk hilse på lille Mathias. Ida fikk være med på fellesdekk og prøvde seg på utendørs kryp for første gang - litt vått og kaldt altså! Emma fikk også gjøre litt, en kryp og et par apporteringer - så fikk hun være demohund for hvordan jeg gjør heltommarsj. En deilig og avslappende kveld etter neon superdupre timer i lyset!!