Mørkt, veldig mørkt...

...for en stakkar som må være på jobben de fattige timene med dagslys. De som har mulighet til å være ute i dagslyset aner ikke hvor heldige de er! Det er tungt å komme seg ut med hundene om jeg ikke har en avtale om trening eller tur med noen, og trening er jo svært så begrensa når det eneste lyset i tilværelsen er en hodelykt. Heldigvis har vi jaktlydighet på Stikkaåsen på onsdager, det er virkelig et lyspunkt i en ellers så mørk hverdag! Det er såklart Ynni som trener jaktlydighet.

Det blir veldig lite trening på Ida, det er synd, for hun elsker, virkelig ELSKER, å få gjøre noe den lille hunden. Hun stråler bare hun får fem minutter med tull og rør. Så, på mandag bestemte jeg meg for å prøve å gå et lite spor med henne. Da Ida var liten - eller, liten er hun jo fortsatt - men da hun var ung, sånn før hun var ett år, fikk hun gå noen få spor, ja, også gikk hun ett eneste spor for drøyt tre år siden. Det ble naturlig nok aldri så mange spor at jeg noen gang fant ut av om det kunne bli sporhund av henne, men hektisk minnes jeg å huske at hun var! Ja, så var det mandag ja, da la jeg ut et par spor på jordet (de spora hun gikk i sin unge karriere var jo i skogen da...), lot de ligge mens jeg trena lydighet :D, jepp, lydighet faktisk, med henne. Og spor, ja det skjønte hun jo ikke noe av stakkars liten! Hver gang jeg bøyde meg ned for å prøve å få henne til å sette nesa i bakken, ja så gjorde hun det. Jeg hørte turbomotoren gå i nesa på henne, hun søkte og søkte som en liten helt rundt beina mine - men spor, nei se det var ikke det hun søkte etter. Det endte med at vi kom oss avgårde, sånn omtrent 2-3 meter om gangen før hun skjena ut til en av sidene i et voldsomt tempo. Artig! Og for å gjøre det hele fullkomment fikk hun selvfølgelig ikke med seg pinnen i enden. Jadda, ny dag, nye muligheter på tirsdag. Da hadde jeg lagt tennisballer i enden - kanskje hun kunne fatte at sporet førte fram til noe hun virkelig syntes er stas. Og tenke seg til, da gikk det faktisk ganske mye bedre, og hun så ut til å gå spor i alle fall i noen meter av gangen :) Morsomt å prøve, for det er så utrolig stor forskjell på en valp/unghund og på en hund med så mye "bagasje". Vi får se om det blir noen flere spor på henne - jeg må vite nøyaktig hvor sporet går og da er det jo litt håpløst med mørket!