Ikke mer enn tre uker siden...

...forrige oppdatering - syntes det er ganske så bra jeg!
Altså, siden sist har Ida og jeg vært med på litt av hvert igjen! Første helga i september var det som vanlig klart for "retrieverNM". Alltid like hyggelig den helga, bare så synd at premieutdelinga ble amputert på grunn av danskenes ferjetider!!! Men altså, lørdag var det innledende runder med tre poster, en enkel markering og to doble på linje. Vi "bestod" og kom oss videre til ettermiddagens tre poster. Her ble "strikken" strammere! En kort dobbelmarkering i skogen, burde være lett som en plett, men her var det mange som missa en hel del poeng, også vi. Jeg så bare fiseringen på Ida forsvinne over haugen liksom... Så var det to dirigeringsposter, den ene med et forstyrrende kast og skudd. Vi klarte oss vel sånn passe greit syntes jeg - og jeg kan love at overraskelsen var stor da vi kom med til semifinale som siste hund. Wow, kult!!! Første post i semifinalen var en walk-up med seks hunder. Ida fikk inn sin markering, en fasan, om enn litt omstendelig. Så var det dirigering og det gikk ganske så bra syntes jeg. En stor kanin (litt stor i alle fall ;-) som om antakelig ble litt lei å bære den lange veien for lille Ida. Hun la den ned - forhåpentligvis for å bytte tak. Kari ble utålmodig og blåste innkalling - og lille lydige Ida kom som ei kule - uten kanin. Takk for i dag liksom! Ja, ja, jeg er veldig fornøyd med min lille sorte perle, hun er super, og at hun ikke klarer å bære kanin får jeg ta på egen kappe. Når trena vi vilt sist? Humtidum, ja, jeg vet, men jeg hadde jo ingen som helst forhåpninger om å komme med til finalen denne gangen heller :-) Vi endte på en 13. plass - og det æ'kke dårlig i det selskapet!!

Helgen etter var det klart for årets Østfold-prøve. Ida og jeg starta i første par sammen med en søt liten flat-hanne. Litt fot, en forstyrrelse og så et feltsøk i skogsterreng. Først skulle makkeren hente tre, så var det Idas tur til å hente tre. Til slutt fikk vi sende annenhver gang og hente tre til hver. Ca. 18 minutter brukte vi på de 12. Det gikk ganske så lett syntes jeg, og det herlige er jo at Ida springer den veien jeg "peker" og dermed har jeg selv en viss oversikt over hvor hun har vært og kan "hjelpe" henne ved å sende litt smart. Så gikk vi videre til en kort dobbel markering og en dirigering, så en enkel markering og til slutt en dirigering igjen. Ida løste oppgavene helt greit. Sleit litt med markeringene men jeg lot henne jobbe og hun tok seg greit inn. Vi ble belønnet med en 1. premie - den tredje i rekken :-)

Dagen etter var det på'n igjen! Skikkelig dårlig vær med mengder av regn og jeg kjente hodepinen var på vei. Vi fikk igjen gå i første par (for å kunne hjelpe til resten av dagen) og denne dagen sammen med Rønnaug og Sofi. Vi starta nok en gang med litt fot, et skudd og en forstyrrelse. Så var det klart for en dobbel markering. På den første så jeg bare løvet som drøssa av ei bjørk langt der inne i skogen, markering nr. 2 hadde jeg ingen aning om hvor ramla... Ida spikra den første, wow!! Hun dro ut til samme sted og søkte og søkte etter markering nr. 2 men fant den ikke - siden jeg ikke hadde noen som helst aning om hvor den landa var jo ikke akkurat jeg til noen hjelp heller! Vi missa den! Fikk høre at den lå på linje med den første, men lenger ut - utrolig kjedelig å være første ekvipasje og ikke vite... Vi fortsatte videre til en dirigering, denne løste Ida helt greit. Så var det ut på "myra" - om jeg ikke husker helt feil ble det skutt litt i skogen langs med vannkanten og til slutt et par markeringer på vann. Ida fikk hente markering på vann først - og der kom nullen! Hun dro fint ut på vannet uten å ta landveien og plukka dummy - så svømte hun til den neste og, ja, om hun bytta eller ikke er jeg ikke sikker på, men det plaska i alle fall rundt kjeften på henne da hun kom fram til den andre. Aj, aj, aj, dette har jeg ikke trent på :-) Nullen var altså et faktum - fort gjort gett! Prøven fortsatte med søk langs vannkanten og inn i skogen og etter at vi begge hadde henta inn et par stykker ble det skutt og kasta på vann igjen. Denne gangen var det Sofi som fikk hente først og mens hun var på vei inn skulle Ida ut og hente den andre. Jeg så at hun nølte og helst ville slippe å svømme rett mot Sofi, men hun gikk nå ut selv om det ble en litt omstendelig vei ut. Litt mer søk før det hele var over. En skikkelig kul prøve denne dagen, og det er bare å ta av seg hatten for Rønnaug og Sofi - fytti så gode de var, det ble selvfølgelig en 1. premie og deres tredje. Grattis!!

Forrige helg var det Nordisk for Emma og det er jo ikke blitt mye trening på frøken Ida, til helga er det Vestfold-prøva på lørdag og sporstevne på Emma på søndag - og sånn går nå dagene, ukene og helgene...