En uke...

...siden parrng, lurer på om det er noe å skrive om det egentlig. Tror ikke det, jeg kan jo verken se eller merke noe som helst - og det hadde jeg ikke venta heller. Det er altså bare å smøre seg med tålmodighet! Ida fikk "fri" fra skiturer søndag og mandag, men tirsdag var det på'n igjen.
Om jeg skal ta ultralyd? Mange spør om det, men jeg har ikke akkurat tenkt så mye på det - mulig jeg gjør det om det ser "helt tomt" ut...

Burde jeg hatt ett sånn "en ukes" bilde av Ida? Hun begynner å komme i pels igjen og ser riktig så fin ut faktisk, kanskje jeg skulle hatt det. Men så var det det å klare å ta bilder av den lille hunden da - hun ser jo ut som om døden er nær når jeg kommer med kamera!

Jeg gikk ut for å prøve - og jøss, ikke visste jeg at bakbeina stod i stil til øra :-) Interessant observasjon, for nå kjenner jeg meg med ett mye tryggere - oppdrett av hybelkaniner har jeg nemlig holdt på med i MANGE år!!