Da var det bare å...

...krype til korset! Jeg har nemlig trena fritt søk med lille hunden min!

Jeg skal prøve å forklare litt for dem som måtte syntes det er interessant....

Ida har vanvittig mye spring i beina, og ja, hun har også nesa på så det er ikke der problemet ligger. Problemet, om det nå kan kalles problem, er at hun tror (eller vet) hun kan løse alt med å springe. Jeg ser nå i alle fall på det som et problem, om enn et forholdsvis positivet problem - det vil jo aldri bli vanskelig å få denne lille flisa til å ville jobbe! Men, siden hun nå har så vanvittig mye spring og i tillegg har nesa på vil hun uten tvil klare å løse et fritt søk, derfor hadde jeg bestemt meg for ikke å trene fritt søk med henne på veldig, veldig lenge. Vi trena en gang på Finnskogen i våres, en gang på prøven i mars og så testa jeg noen ganger i fjor - that's it! Men så var det siste post i årets jaktcup da, det er under fire uker til - og det er fritt søk på programmet... Jeg kan jo velge å ikke starte henne, men med mitt "nummerlappsyndrom" er vel ikke det noe alternativ eller? Jeg kan også velge å starte henne og la henne løse det ved å springe seg til det - jeg er sikker på at vi vil få inn både to og tre dummyer på det. Men hva lærer hun av det? Jo, at det fint går å springe seg til det, og det vil jeg jo ikke at hun skal tro - så gjett om min hjerne har gått på høygir et par dager nå? Og løsningen, jeg skal trene fritt søk med Ida - men på min måte (selvfølgelig). Små områder med små apporter - og vi gjorde vårt første forsøk i går. Wow, jeg blir like imponert hver gang jeg slipper den hunden på jobb - jeg hører neseturboen går og hun springer fort, fort, fort!

Vi har litt å trene på :-)