...det faktisk har vært fint vær hele påsken, helt utrolig, og HELT herlig!
Planen var å jobbe mandag, tirsdag og onsdag.
Mandag klarte jeg full dag, og til gjengjeld var jeg altså så lat at det ikke ble noe trening på noen av hundene.
Tirsdag ble jeg bedt med på trening midt på dagen - og det klarte jeg selvfølgelig ikke å motstå. Halv dag på jobben og rett avgårde på trening med Ynni. Herlig trening med en medhjelper som kunne lage "drive" og kaste markeringer for oss.
Onsdag kjente jeg også presset av det fine været, så etter halve dagen på jobb dro jeg rett og slett hjem for å trene med Ynni. Vi fikk treningsselskap, og fikk til en fin liten trening som opplading til to dagers jaktprøve. Da jeg satte ræva i sofaen hjemme etter treninga tikka det inn en tekstmelding om felles tur, så da bar det avgårde på en lang felles tur med gode venner.
Torsdag var det altså påske, og årets første jaktprøve i Rakkestad. Tidlig opp, ja faktisk tidligere enn på vanlige arbeidsdager. Det var fint vær, men skikkelig sur vind, så god påkledning var et must! Sju hunder på linje, en drive på den andre siden av en "elv". Først et kast i skogen, så ett på det åpne jordet. Apporten på jordet skulle inn. Så gjentok de dette for alle de sju hundene. Så skulle apportene i skogen hentes inn samtidig som annenhver hund fikk hente en dirigering sånn omtrentlig 90 grader til siden for søksområdet. Ynni klarte seg fin-fint, var rolig og balansert og løste oppgavene fint. Etter en liten pause der vi fikk tid til å tørke av hundene var det klart for neste "såte". Walk-up med markeringer, først en til hver av hundene over veien og opp i skogen på venstre side. Så en til hver i elva til høyre. Her begynte Ynni å dra seg opp, hun var het som en glovarm potet, satte seg en meter framfor meg og starta med små "knurrelyder" flere ganger da vi starta å gå etter at en hund hadde apportert. Den er merkelig den hunden! Men markeringene løste hun helt uten innblanding fra min side. Ny liten pause mens medhjelperne omorganiserte seg og vi fikk tørka av hundene igjen. Siste "såte", en dobbel markering, første hund skulle hente sist kastede, andre hund først kastede og den tredje skulle ha inn en dirigering. Så byttet vi på helt til alle seks hundene hadde gjort alle tre oppgavene. Ynni var så opptatt av kasterne på høyre side at hun ikke helt fikk med seg annet enn "dunket" i bakken av direktemarkeringen, jeg måtte inn med en stopp og ut for å få inn apporten. Dirigeringsoppgaven kunne hun løst litt bedre, hun sprang litt skjevt og måtte stoppes og venstredirigeres noen meter (hun gikk direkte venstre over noen trestokker faktisk - det var veldig fint å se). Markeringen over elva var ikke lett, elva svingte både høyre og venstre, og om hun skulle ha hatt en rett linje ville hun ha måttet passere elva to ganger. Vi løste helt klart ikke oppgaven som en markering, men jeg tror hun tok de aller fleste tegnene fra meg veldig fint og apporten kom inn. Og siden dommerne ikke hadde hørt Ynnis merkelige lyder fikk vi bare kommentar på vår litt dårlige fot, og nei, den var tidvis litt "vid" :) Det ble 1. premie og dommernes favoritt.
Jeg var totalt utslitt etter dagen, det "koster" utrolig mye å gå med en hund som har "klørne i bakken". Hadde det ikke vært for at jeg fikk turselskap den kvelden ville det ikke blitt noe på de andre hundene.
Fredag og på'an igjen! Nytt område og bare fire hunder på linje denne dagen. Startet med en direktemarkering til første hund og et retningsbestemt søk til andre hund, helt til alle hadde gjort begge oppgaver. Ynni løste de fint. Så var det dobbeltmarkering til alle hundene, her måtte jeg inn med en stopp og et søksignal på andre apporten. Så fikk et par av hundene en dirigering til hvert sitt område før vi gikk fot en lang strekke. Så fikk Ynni og den siste hunden hver sin dirigering før vi flyttet oss videre igjen. Dirigeringsapporten lå så hun måtte passere parallelt med skogen en bit, og der måtte jeg inn og overbevise henne om at hun ikke skulle inn i skogen, men fortsette rett ut. Greit nok løst, selv om det jo kunne vært ønskelig med en hund som ikke tenker selv i sånne settinger. Til slutt fikk vi en dobbelmarkering og en dirigering fra toppen av jordet. Dobbelmarkeringen så aldri Ynni, selv om jeg trodde hun hadde gjort det. Sendte henne og etter noen meter stoppet hun opp og sa liksom "men jeg har ikke sett noe". Måtte dirigere på begge to og selv om hun hørte fint på de aller fleste signaler var det jo ikke bra. Dirigeringen til slutt gikk helt fint. Og tenk, denne dagen var Ynni helt som hun bruker å være på trening! Fin fot og helt rolig og konsentrert - for en lykke!!! Selvfølgelig ingen 1. premie når man misser helt på dobbelmarkeringen, men jeg var mye mer fornøyd med hunden min denne dagen.
Og jeg var langt i fra så utslitt som dagen før, så det ble tur på resten av flokken denne kvelden også!
Lørdag hadde vi ingen avtaler. Vi starta dagen med en luftetur med hele flokken på jordene hjemme. Forsøkte meg på et bilde av alle sammen også, men det er jammen ikke lett å få alle til å se "normale" ut på ett og samme bilde...
Rudy fikk seg en liten runde med litt fot og et par apporter så jeg fikk lagt ut et par "blinde" til Ynni. Dagens Ynnitrening bestod kort og godt av et par lange høyre- og venstre-sendinger i tillegg til en lang og enkel dirigering. Ida var også med ut og fikk hente et par apporter hun også. Til helga arrangerer vi sporstevne, så jeg måtte ut og merke sporoppsøkene mine - dermed ble det tur utenom stiene på hundene denne dagen. Og det er jammen i meg fin trim for både to- og firbeinte!
Søndag starta vi også med en luftetur på jordene. Så hadde jeg avtalt sportrening med en kompis, og vi fikk til både felt, spor og tur. Først felt med Ida mens sporet fikk ligge seg til, vanskelig terreng men fin-fin trening. Sporet gikk egentlig ganske fint, men akk!! Hvorfor i alle dager skal jeg være belemret med hunder som ikke plukker pinner? 10 av 16 lå igjen i skogen... Lot forresten de få hun fant ligge igjen i skogen også, så Emma skulle få gå spor etter at vi hadde gått tur. Og Emma, ja nå er det akkurat ett år siden hun gikk spor sist - testa jo et spor med henne i tilfelle jeg ikke orka starte Ida to dager i april i fjor. Og Emma gikk spor hun, litt vanskelig med all ferten i starten, men så gikk det seg til. Hun fant ikke pinnene Ida ikke hadde funnet hun heller, og 1.5 km spor er slitsomt, men morsomt var det nok uansett!
En liten lydighetsøkt seinere på kvelden kunne bare bekrefte at 14 dager uten trening ikke har gjort underverker med fremadsendinga. Oj, oj, oj!
Mandag hadde jeg heller ingen avtaler, så alle labradorene fikk seg en treningsøkt med tøyposer. Først ute var som vanlig Rudy, og som vanlig ble det mest fot og litt sitt. Så bygde vi opp ei lang linje som endte med kryssing av tre "bekker" nede ved vannet. Kult!
Ida og Ynni var de to neste ut. Sitt og bli mens jeg gikk ut på jordet og kasta to dummyer - så stilte jeg meg ved siden av Ynni og så stod vi bare der og så utover jordet en stund før hun fikk hente den ene dummyen, Ida fikk den andre. Gjentok dette et par ganger. De fikk prøve seg på linja til Rudy også, og et par andre kinkige linjer med forstyrrelser - det ble litt i vanskeligste laget for Ida. Men Ynni har vel vært med på dem tidligere og fiksa det helt fint. Og med Endomondoen på, viste det seg at jeg til sammen hadde gått 6 km og vært ute i nesten tre timer med de tre labradorene. Ja, ja, litt trim er det jo i denne jakttreninga også da :)
Emma og Rudy fikk gå "miljøtreningstur" i skogen hjemme, kjekt å kunne ta med bare to hunder når det er store muligheter for å treffe litt folk og dyr. Ynni og Ida fikk en sykkeltur i skogen litt senere på kvelden, greit å kunne dra på der det går uten å måtte ha Emma hengende som slepeanker bak.
Og nå har hverdagen innhenta oss igjen, må si jeg er litt misunnelig på de som har mulighet til sånne "påskedager" hele året!
Planen var å jobbe mandag, tirsdag og onsdag.
Mandag klarte jeg full dag, og til gjengjeld var jeg altså så lat at det ikke ble noe trening på noen av hundene.
Tirsdag ble jeg bedt med på trening midt på dagen - og det klarte jeg selvfølgelig ikke å motstå. Halv dag på jobben og rett avgårde på trening med Ynni. Herlig trening med en medhjelper som kunne lage "drive" og kaste markeringer for oss.
Onsdag kjente jeg også presset av det fine været, så etter halve dagen på jobb dro jeg rett og slett hjem for å trene med Ynni. Vi fikk treningsselskap, og fikk til en fin liten trening som opplading til to dagers jaktprøve. Da jeg satte ræva i sofaen hjemme etter treninga tikka det inn en tekstmelding om felles tur, så da bar det avgårde på en lang felles tur med gode venner.
Torsdag var det altså påske, og årets første jaktprøve i Rakkestad. Tidlig opp, ja faktisk tidligere enn på vanlige arbeidsdager. Det var fint vær, men skikkelig sur vind, så god påkledning var et must! Sju hunder på linje, en drive på den andre siden av en "elv". Først et kast i skogen, så ett på det åpne jordet. Apporten på jordet skulle inn. Så gjentok de dette for alle de sju hundene. Så skulle apportene i skogen hentes inn samtidig som annenhver hund fikk hente en dirigering sånn omtrentlig 90 grader til siden for søksområdet. Ynni klarte seg fin-fint, var rolig og balansert og løste oppgavene fint. Etter en liten pause der vi fikk tid til å tørke av hundene var det klart for neste "såte". Walk-up med markeringer, først en til hver av hundene over veien og opp i skogen på venstre side. Så en til hver i elva til høyre. Her begynte Ynni å dra seg opp, hun var het som en glovarm potet, satte seg en meter framfor meg og starta med små "knurrelyder" flere ganger da vi starta å gå etter at en hund hadde apportert. Den er merkelig den hunden! Men markeringene løste hun helt uten innblanding fra min side. Ny liten pause mens medhjelperne omorganiserte seg og vi fikk tørka av hundene igjen. Siste "såte", en dobbel markering, første hund skulle hente sist kastede, andre hund først kastede og den tredje skulle ha inn en dirigering. Så byttet vi på helt til alle seks hundene hadde gjort alle tre oppgavene. Ynni var så opptatt av kasterne på høyre side at hun ikke helt fikk med seg annet enn "dunket" i bakken av direktemarkeringen, jeg måtte inn med en stopp og ut for å få inn apporten. Dirigeringsoppgaven kunne hun løst litt bedre, hun sprang litt skjevt og måtte stoppes og venstredirigeres noen meter (hun gikk direkte venstre over noen trestokker faktisk - det var veldig fint å se). Markeringen over elva var ikke lett, elva svingte både høyre og venstre, og om hun skulle ha hatt en rett linje ville hun ha måttet passere elva to ganger. Vi løste helt klart ikke oppgaven som en markering, men jeg tror hun tok de aller fleste tegnene fra meg veldig fint og apporten kom inn. Og siden dommerne ikke hadde hørt Ynnis merkelige lyder fikk vi bare kommentar på vår litt dårlige fot, og nei, den var tidvis litt "vid" :) Det ble 1. premie og dommernes favoritt.
 |
| Prøvens beste hunder på de to områdene først dag - Alf Roger med NJCH Djurbergas Ailee og Hansen med Ynni. |
 |
| Fem 1. pr. første dag, Therese, Liselotte, Alf Roger, Hansen og Ragnhild |
Jeg var totalt utslitt etter dagen, det "koster" utrolig mye å gå med en hund som har "klørne i bakken". Hadde det ikke vært for at jeg fikk turselskap den kvelden ville det ikke blitt noe på de andre hundene.
Fredag og på'an igjen! Nytt område og bare fire hunder på linje denne dagen. Startet med en direktemarkering til første hund og et retningsbestemt søk til andre hund, helt til alle hadde gjort begge oppgaver. Ynni løste de fint. Så var det dobbeltmarkering til alle hundene, her måtte jeg inn med en stopp og et søksignal på andre apporten. Så fikk et par av hundene en dirigering til hvert sitt område før vi gikk fot en lang strekke. Så fikk Ynni og den siste hunden hver sin dirigering før vi flyttet oss videre igjen. Dirigeringsapporten lå så hun måtte passere parallelt med skogen en bit, og der måtte jeg inn og overbevise henne om at hun ikke skulle inn i skogen, men fortsette rett ut. Greit nok løst, selv om det jo kunne vært ønskelig med en hund som ikke tenker selv i sånne settinger. Til slutt fikk vi en dobbelmarkering og en dirigering fra toppen av jordet. Dobbelmarkeringen så aldri Ynni, selv om jeg trodde hun hadde gjort det. Sendte henne og etter noen meter stoppet hun opp og sa liksom "men jeg har ikke sett noe". Måtte dirigere på begge to og selv om hun hørte fint på de aller fleste signaler var det jo ikke bra. Dirigeringen til slutt gikk helt fint. Og tenk, denne dagen var Ynni helt som hun bruker å være på trening! Fin fot og helt rolig og konsentrert - for en lykke!!! Selvfølgelig ingen 1. premie når man misser helt på dobbelmarkeringen, men jeg var mye mer fornøyd med hunden min denne dagen.
Og jeg var langt i fra så utslitt som dagen før, så det ble tur på resten av flokken denne kvelden også!
Lørdag hadde vi ingen avtaler. Vi starta dagen med en luftetur med hele flokken på jordene hjemme. Forsøkte meg på et bilde av alle sammen også, men det er jammen ikke lett å få alle til å se "normale" ut på ett og samme bilde...
 |
| Ida, helt vanlig at hun lukker øynene, Rudy, han har ofte noe annet han skulle ha sett på, Ynni, vil helst ikke være med, og Emma, ja hun bruker å være fotogen, men her både lukker hun øynene og har nesa et helt annet sted! |
Rudy fikk seg en liten runde med litt fot og et par apporter så jeg fikk lagt ut et par "blinde" til Ynni. Dagens Ynnitrening bestod kort og godt av et par lange høyre- og venstre-sendinger i tillegg til en lang og enkel dirigering. Ida var også med ut og fikk hente et par apporter hun også. Til helga arrangerer vi sporstevne, så jeg måtte ut og merke sporoppsøkene mine - dermed ble det tur utenom stiene på hundene denne dagen. Og det er jammen i meg fin trim for både to- og firbeinte!
Søndag starta vi også med en luftetur på jordene. Så hadde jeg avtalt sportrening med en kompis, og vi fikk til både felt, spor og tur. Først felt med Ida mens sporet fikk ligge seg til, vanskelig terreng men fin-fin trening. Sporet gikk egentlig ganske fint, men akk!! Hvorfor i alle dager skal jeg være belemret med hunder som ikke plukker pinner? 10 av 16 lå igjen i skogen... Lot forresten de få hun fant ligge igjen i skogen også, så Emma skulle få gå spor etter at vi hadde gått tur. Og Emma, ja nå er det akkurat ett år siden hun gikk spor sist - testa jo et spor med henne i tilfelle jeg ikke orka starte Ida to dager i april i fjor. Og Emma gikk spor hun, litt vanskelig med all ferten i starten, men så gikk det seg til. Hun fant ikke pinnene Ida ikke hadde funnet hun heller, og 1.5 km spor er slitsomt, men morsomt var det nok uansett!
En liten lydighetsøkt seinere på kvelden kunne bare bekrefte at 14 dager uten trening ikke har gjort underverker med fremadsendinga. Oj, oj, oj!
Mandag hadde jeg heller ingen avtaler, så alle labradorene fikk seg en treningsøkt med tøyposer. Først ute var som vanlig Rudy, og som vanlig ble det mest fot og litt sitt. Så bygde vi opp ei lang linje som endte med kryssing av tre "bekker" nede ved vannet. Kult!
Ida og Ynni var de to neste ut. Sitt og bli mens jeg gikk ut på jordet og kasta to dummyer - så stilte jeg meg ved siden av Ynni og så stod vi bare der og så utover jordet en stund før hun fikk hente den ene dummyen, Ida fikk den andre. Gjentok dette et par ganger. De fikk prøve seg på linja til Rudy også, og et par andre kinkige linjer med forstyrrelser - det ble litt i vanskeligste laget for Ida. Men Ynni har vel vært med på dem tidligere og fiksa det helt fint. Og med Endomondoen på, viste det seg at jeg til sammen hadde gått 6 km og vært ute i nesten tre timer med de tre labradorene. Ja, ja, litt trim er det jo i denne jakttreninga også da :)
Emma og Rudy fikk gå "miljøtreningstur" i skogen hjemme, kjekt å kunne ta med bare to hunder når det er store muligheter for å treffe litt folk og dyr. Ynni og Ida fikk en sykkeltur i skogen litt senere på kvelden, greit å kunne dra på der det går uten å måtte ha Emma hengende som slepeanker bak.
Og nå har hverdagen innhenta oss igjen, må si jeg er litt misunnelig på de som har mulighet til sånne "påskedager" hele året!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar