...er historie - og blir antakelig Emmas siste.
Det gikk vel litt som forventa, med halt hund hele våren og deler av sommeren er det blitt minimalt med trening og kondis på frøken gul. Vi starta dagen med spor, et fint oppsøk og avgårde på sporet bar det. Nydelig terreng i starten, en diger pinne, så ble det interessant terreng, opp og ned, opp og ned. Em gikk egentlig helt greit spor, men la igjen hele tre pinner i skogen, urk! Jeg var ikke særlig på G da vi kom til feltet, og det var bare min skyld at det kun ble to apporter der - slå seg selv hardt i hodet! Lydigheta er jeg faktisk strålende fornøyd med, hun gikk nesten som hun bruker! Men, en liten missforståelse på fremadsendinga (Em ble usikker på om jeg hadde kalla henne inn eller ikke), og på den fine lave krypen (der hun var på vei opp på holdten) kosta oss veldig dyre poeng. Vi endte på en 6. plass og avslutter der vi starta for seks år siden på Fetsund. Derimellom har vi en 8. plass (Voss), en 3. plass (Grenland) og to 1. plasser (Rogaland og Fosen).
Det er veldig vemodig å tenke på at jeg ikke skal starte henne på konkurranser mer, men det blir urettferdig å vise fram en hund som ikke har grunnlaget den trenger for å holde. Så lenge hun ikke er helt frisk i kroppen blir det jo ingen kondis og svært lite motivasjon (hos meg) for trening.
Nå skal jeg igang med et nytt kapittel, gleder meg litt til det, men vet jeg kommer til å savne gyldenpelsen min når Ida og jeg skal ut og starte - den lille sorte missilen blir aldri like god som Emma!
Det gikk vel litt som forventa, med halt hund hele våren og deler av sommeren er det blitt minimalt med trening og kondis på frøken gul. Vi starta dagen med spor, et fint oppsøk og avgårde på sporet bar det. Nydelig terreng i starten, en diger pinne, så ble det interessant terreng, opp og ned, opp og ned. Em gikk egentlig helt greit spor, men la igjen hele tre pinner i skogen, urk! Jeg var ikke særlig på G da vi kom til feltet, og det var bare min skyld at det kun ble to apporter der - slå seg selv hardt i hodet! Lydigheta er jeg faktisk strålende fornøyd med, hun gikk nesten som hun bruker! Men, en liten missforståelse på fremadsendinga (Em ble usikker på om jeg hadde kalla henne inn eller ikke), og på den fine lave krypen (der hun var på vei opp på holdten) kosta oss veldig dyre poeng. Vi endte på en 6. plass og avslutter der vi starta for seks år siden på Fetsund. Derimellom har vi en 8. plass (Voss), en 3. plass (Grenland) og to 1. plasser (Rogaland og Fosen).
Det er veldig vemodig å tenke på at jeg ikke skal starte henne på konkurranser mer, men det blir urettferdig å vise fram en hund som ikke har grunnlaget den trenger for å holde. Så lenge hun ikke er helt frisk i kroppen blir det jo ingen kondis og svært lite motivasjon (hos meg) for trening.
Nå skal jeg igang med et nytt kapittel, gleder meg litt til det, men vet jeg kommer til å savne gyldenpelsen min når Ida og jeg skal ut og starte - den lille sorte missilen blir aldri like god som Emma!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar