mandag 26. august 2013

A-spor start for Ida

Får vel prøve meg på en aldri så liten skildring fra Idas aller første A-spor.
Reiste til Fetsund med svært lave forventninger - hadde nemlig ikke særlig stor tro på at vi skulle klare å komme oss igjennom sporet. Ida blir fort litt usikker og uselvstendig om vi begynner å røre litt - da er det ikke lett å løse et sportap eller to på et helt fremmed spor langt inne i de dype skoger. 

Vi starta med fellesdekk, jeg er rimelig overbevist om at Ida blir der - men jeg har jo aldri lært henne at det betyr at hun faktisk skal ligge hele tiden... Ups, hun hadde visst klødd seg da det var sånn ca. 20 sekunder igjen. Note to me self - ikke sett halsbånd på den hunden, hun bruker det jo aldri ellers! Jaja, en null på fellesdekk spiller ingen stor rolle tenkte jeg før vi bega oss ut i skogen for å gå spor. Jeg var pessimist (eller realist) og sikra meg telefonnummer til arrangøren før vi la ut på sporet, som starta med et helt nyyyydelig oppsøk - Ida har aldri gjort et så fint sporoppsøk noen gang (eh, vi har bare trena det i 4 mnd...). Lykke!! Vi la avgårde på sporet, og jeg fikk for meg at jeg bare skulle følge på og ikke holde igjen noe særlig i det heletatt. Som tenkt så gjort, og tenke seg til, vi fresa igjennom sporet på 35 minutter, med alle pinner og et aldri så lite (minst 5 minutter) sportap underveis. Ja det er jo ikke vanskelig å gjette hvor glad Hansen var da vi kom til sluttpinnen!! Nå kjentes det plutselig bitte litt surt med 0'en på fellesdekken!
Resten av lydigheta gikk både bra og dårlig, det meste som forventa egentlig! Veldig fin start på fvf (til å være Ida), men hun falt litt ut på slutten og det ble noen litt vel skjeive holdter. Kom ikke på første kommando på innkallinga (ikke veldig uventa), men stoppa både på stå og ligg (vi har bare testa hele øvelsen to ganger), wow! Fremadsendinga gikk over all forventning, nesten så jeg ble blank i øya av den. Krypen ble ikke så bra, vi har bare trena den på veldig fine gressbaner - og hun har faktisk ikke utholdenhet til så lang kryp ennå, der ble det en null. Halsen har vi jo ikke inne ennå, så der trena vi bare. Og tenke seg til, vi fikk 10 på hoppet - og der har Hansen lagt ned mye jobb, så det kjentes veldig godt! Metallapporten gikk vel helt greit, litt skjev innsitt tror jeg. Tungapporten sliter vi med, den er litt vond å få godt tak på ved første forsøk - og det er vanskelig å sette seg rett når rumba blir så lett! Stigen gikk fint helt til Ida bomma på siste trinnet, men poeng ble det! Totalt tre nuller og 170 poeng på lydigheta altså faktisk ganske så bra til å være Ida (hadde det vært Em ville jeg nok ha skjemmes litt)!!
Ida var eneste hund som fant alle fire i feltet, men når man er jakthund og har avlevert alle apporter i front uten å måtte sette seg blir det fort litt vanskelig med korrekte avleveringer. Det må vi nok øve litt på!
Totalt mista vi 3 poeng på spesialen og hele 130 på lydigheta - det blir 517 poeng det - og godt og vel godkjent for liten svart!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar