Jeg vet det...

...jeg har vært utrolig sløv når det gjelder bloggen i det siste, men jeg kan definitivt ikke love bot og bedring ;)

Det har skjedd en hel del siden sist, og for en høst (eller sesong) vi har hatt den lille svarte og jeg!
Første helga i september var det klart for Mesterskapshelgen på Evjemoen i Agder. En veldig trivelig helg, med utrolig mange hyggelige retrieverfolk. Resultatene for vår del ble vel ikke særlig mye å skryte av, men jeg var godt fornøyd med min lille hund og litt mindre fornøyd med meg selv. Jada, hundene gjør jo gjerne bare det vi har lært dem, men noen ganger kan det kjennes som om de kunne gjort en bedre jobb - sånn var det altså ikke med Ida denne helga. Her var det kun meg selv som var skyld i at det ikke gikk bedre! Vi starta de innledende rundene med poeng på alle de tre postene og jeg syntes virkelig postene var overkommelige selv for en liten fersk hund og hennes eier. Andre innledende runde starta vi med en velfortjent null - til meg!! En lang, lang markering der jeg var alt for sen og "mista" lille lakris, hun hang seg opp i området der dirigeringsapporten lå i forrige omgang. Vi fortsatte med nok en null, men der gjorde vi en kjempejobb begge to! Dobbel markering på linje, ikke så veldig langt. Første apport fiksa hun helt strålende uten innblanding fra meg, på andre apport sprang hun ut, jobba bitte litt før hun stoppa og jeg kommanderte lengre ut. Hun dro lengre ut men stoppa igjen så jeg måtte kommandere lengre ut igjen - hun dro ut og fikk apporten. Jeg var kjempefornøyd men dommeren ga null fordi vi ikke fikk hjelpe hunden mer enn en gang.... Tredje post var en (for oss) lang dirigering på skrå over ei eng, der fikk jeg virkelig slite og jobbe og selv om vi fikk den inn til slutt kjente jeg at jeg også denne gangen var litt for sen. En lærerik helg for min del, og ikke minst mange flotte prestasjoner i finalene!!

Helgen etter var det klart for vår første start i EK, jeg hadde meldt på Ida bare fordi vi skulle ha prøve i egen avdeling. Jeg hadde ingen forhåpninger og syntes vel kanskje ikke at Ida er helt klar for en eliteprøve ennå, vi har litt igjen både på dirigeringer (ikke minst på vann) og på avstander. Men for en opplevelse det ble!! Dagen starta med en gjennomgang for alle hundeførere, og for en overraskelse. Første apport var en dirigering, over et liggende tred med to tverrstammer, to sauegjerder med 3-4 meters mellomrom, ned en bratt skråning der hundene helt forsvant ut av syne for så å dukke opp igjen langt der nede i skråningen før de skulle over en bekk og ytterligere ca. 20 meter opp i skråningen på den andre siden. Wow! Jeg var helt satt ut og kjente at jeg angra bittert, jeg var liveredd for at Ida bare skulle springe rett i sauenettingen og skade seg for livet! Jeg var nære ved å trekke meg eller rett og slett bare avstå fra den apporten, men etter litt om og men prøvde jeg meg allikevel. Med min innstilling om at dette fikser vi ikke kunne det jo ikke gå særlig bra, men skade seg gjorde hun ikke. Farten i bakken ble hindret av de to trestammene og da hun kom fram til gjerdet prøvde jeg meg med et forsiktig "over", men det funka jo ikke. Det ble litt knot og kål for å få henne rundt - for det gikk å springe rundt, men vi fikk inn apporten, selv om jeg ikke var særlig imponert over utførelsen! Vår neste apport var en dobbel markering, nr. 1 kom flott inn, nr. 2 måtte jeg jobbe bitte litt for å få inn (og her var min avstandsbedømmelse litt dårlig). Så en dirigering til ett av de to områdene der den ene markeringen hadde ligget - det gikk strålende! Så en markering der to apporter ble kastet til nesten samme sted, veldig dårlig sikt for både hunder og førere og her kunne man bare glemme å dirigere om hunden ikke var i rett område. De hadde ingen sjanse til å se oss. Den andre hunden fikk hente sin apport først og så fikk Ida hente sin, det gikk ganske så bra syntes jeg. Videre til et retningsbestemt søk - eller kanskje vi heller skulle kalle det en dirigering. Det som gjorde det hele litt "vanskelig" for min lille Ida var at dirigeringsapporten fra første dirigering hadde ligget litt til venstre for den rette fine linja og dermed hang lille frøken seg selvfølgelig opp i det området, men med iherdig jobbing fra meg kom første apport inn. De to neste til samme sted gikk superdupert!! Så fikk vi en trippel markering, der første apport var en "kanin" og de to neste havna på linje over ei eng, over en vei og ut på neste eng. Om jeg ikke husker helt feil kom første på linje inn helt suverent, andre måtte jeg trykke på en gang og så søk og dermed var også den i hånd. "Kanina" gikk også fint, rett ut men noen meter feil så jeg måtte blåse og dirigere henne til høyre. Etter disse postene ble det en liten pause før vi alle skulle gjøre en vanndirigering i rask rekkefølge. Ned en bratt skrent, gjennom litt siv, over vannet og inn i sivet på den andre siden. Her var jeg rask på fløyta da hun hadde tenkt til å ta en liten sving i sivet før hun gikk i vannet og fikk trykka henne ut og over. Glimrende!! Alt i alt var jeg godt fornøyd med både meg selv og hunden denne dagen (bortsett i fra på første dirigering), jeg var rask på fløyta og mista henne ikke en eneste gang. Dette var kult, og vi ble belønnet med en 1. premie og dommerens favoritt av Johnny Henriksen.

Dagen derpå var det klart for nok en EK prøve, nytt terreng og ny dommer. Fire ekvipasjer på linje, først en drive med et retningsbestemt søk. Gikk fint! Så en dobbel markering (for oss var den lang!) der frøken fiksa den første helt suverent og om jeg ikke husker helt feil kom den andre inn med bare bitte litt hjelp. Så en dirigering langs med jordekanten der de tre andre hundene allerede hadde plukka inn sine apporter (fire apporter på linje i skogen), her kommer vår dårlige erfaring og unge hund litt dårlig ut, det var itt vanskelig å få Ida lengre ut enn der de andre hadde vært, men vi fikk den inn!! Neste var en laaang dirigering der en og en hund fikk gjøre sin oppgave mens de andre stod i skjul. Wow, så imponert jeg er over at jeg klarer å få den lille hunden min så langt ut, visst må jeg jobbe og her kunne nok jeg løst oppgaven litt bedre, men vi jobber oss igjennom og apporten kommer inn! Det hele avsluttes med at to hunder sendes på søk i området der vi starta driven. Ida er litt tvilsom til å springe samtidig med den andre hunden og nøler litt på vei ut, når hun først kommer ut jobber hun og finner sin apport. Da kommer den andre hunden rett i mot henne og hun gjør en liten manøver for å jage bort hunden ;-) lille feige monster, på tide å ta tak i dette! Vi ble belønnet med en fin-fin 2. premie og denne helgen gikk over all forventning!!

Siden dette har det ikke blitt mange tøyposer på Ida, men på tirsdag var vi på vår første jakt, andejakt! Rett før det ble mørkt ble vi plassert i ei buske og der satt vi :-) Det gikk en hel del skudd og Ida forholdt seg veldig rolig og fint, til slutt kjentes det ut som om hun hadde planer om å legge seg for å sove så jeg sendte henne på et par pippiper mens de fortsatt skjøt. Men fortsatt var hun rolig og fin! Hun fikk hente inn en hel del pippiper etter at jakta var over og plukka også fram en skadeskutt som virkelig hadde forsøkt å gå i dekning. Flinke hunden til Kari!

Tøyposer er blitt litt nedprioritert de siste to ukene på grunn av Emmas starter på bruksprøver, men til uka får vi se om ikke vi kan få trena litt igjen - vi har nemlig både WT, Mocktrail og Kkl planlagt de første dagene i oktober....

Forresten var vi på lydighetscup i retrieverklubben i går, og siden Em har fått trene brukslydighet de siste dagene er det blitt en liten lydighetsøkt på Ida også. Og det har vi tydeligvis gjort bra, for nok engang kliner den lille jatkhunden min til og blir best i klassen. Øvelsene var fellesdekk, fri ved fot, innkalling med stå, rutesending og hopp. Vår beste øvelse gikk dårligst, hun var på vei til ruta igjen da hun skulle hoppe - ikke lett å være liten jakthund på en grusplass!!

Om det er noen som vil vite hva en kkl er så har jeg sakset dette fra Anna-Lena Wendt sin blogg: Kkl (kvalificeringsklass) ingår i SSRKs A-provsverksamhet - varmviltprov - där bedömning alltså sker under pågående jakt. Efter godkänt KKL är ekipaget kvalificerat att starta på elitklass A-prov - som emellertid ställer betydligt högre krav än KKL. Ett KKL-prov kan se väldigt olika ut beroende på vilken typ av jakt det är. Markförhållanden, vilttillgång och kvalitéten på skyttet har stor påverkan på provet. För att starta på KKL ska hunden, förutom ett 1:a pris i Nkl på officiellt B-prov, vara väl genomarbetad vad gäller lydnad och stadga. God markeringsförmåga och dirigerbarhet är en förutsättning. Hunden bör kunna hålla en rak linje i alla fall upp till 70 - 80 meter - oavsett tidigare markerade nedslagsplatser i närheten... Den ska vara stopplydig, ta alla tecken, och kunna hållas i ett snävt område med hjälp av närsökssignal. Självklart ska hunden kunna sitta still och vara tyst trots stora störningar i form av mycket fallande vilt och andra hundar som apporterar. En klar fördel är om hunden tidigare varit med på några jakter, främst för att förstå vad det hela handlar om, men också för att t ex ha fått springa ifatt en "runner" och spåra efter en löpa (spår efter ett påskjutet vilt som efter att det landat går/springer från nedslagsplatsen).