Hemsedal og Nesbyen

23 dager igjen sier AnneLise S - det må være til den hyggelige overnattingsturen vi skal ha på Evje i september ;-)

Men hva i alle dager har vi gjort de siste ukene da?
Skal jeg være helt ærlig husker jeg ikke så langt tilbake, men det jeg vet er at det er blitt lite trening men mye trim både på de firbeinte og den tobeinte. Og det er helt klart sykling det går mest i - i skogen, og det er skikkelig morsomt og bra trim!

Så har vi vært en uke i Hemsedal, og da ble det jo litt trening på lille frøken Ida. Vi var på gruppe med Trobjørn og Røkke, Per og Nikken, Siri og Scooter samt Solveig og Savannah, og vi hadde Marianne Ankjær som instruktør. En veldig trivelig gruppe og instruktør, Mariannes filosofi er suksesstrening og hele uka ble lagt opp så hundene skulle lykkes. Ja det er vel og bra, men noen ganger tror jeg kanskje vi undervurderer hundene litt - selv vil jeg gjerne utfordre Ida litt mer enn hva vi for det meste gjorde denne uka. Men, allikevel hadde vi fine treninger, trivelige dager og Marianne er helt klart en dame det går å prate og utveksle tanker med - og sånt liker jeg jo! Og Ida, ja hun er blitt en helt fantastisk markør, jeg tror det kun var en eneste markering hun ikke spikra i løpet av uka - og da måtte hun rett og slett bæsje! Tenk at den lille hunden min er blitt så bra nesten helt av seg selv, at det rett og slett har vært en modningsprosess hos henne. Mulig jeg har sagt det tidligere, men en god ting kan ikke sies for ofte - jeg har en helt fantastisk hund!!

Fra Hemsedal gikk ferden videre til Myking (Nesbyen) for en hel uke med bruks-trening - og gjett om Emma fikk kjørt seg!! Rundering, spor og en god sykkeltur hver eneste dag - hun har gått mer spor på en uke enn hun har gjort tilsammen i hele år! Ida fikk også bitte litt trening, noen lange blinde dirigeringer utover myrene og wow som hun gikk den lille sorte! Men variasjon er tydeligvis svært viktig, for vi avslutta med et par veldig lange markeringer over vann og da stoppa hun opp og ba om hjelp... Mulig hun ikke hadde sett dem - ja for avstandene var lange og tøyposene var røde ;-) Ja, ja, vi får teste et par lange, lange markeringer når vi skal trene til helga og se om det er gått over av seg selv.
Etter at vi kom hjem lørdag kveld har ikke den lille sett en eneste tøypose, men sykla har vi gjort hver dag! Og svømming er det også blitt litt av, og får ikke hundene løs mage og kløe når får de det aldri - for sånne mengder med blågrønnalger har jeg aldri i hele mitt liv sett maken til!

Nå er det altså 23 dager igjen og ja, jeg gleder meg!