Jeg som trodde...

...at lakrisen ikke hadde problemer med å gå i dybden - jeg fikk en annen opplevelse i dag...

Søk i dag også, i høyt ugress/siv - men i dag var frøken fres med også. Jada, jeg vet av lang og svært dårlig erfaring at det ikke er smart, men alikevel må jeg bare gjøre det sånn innimellom for å komme på hvor ufattelig dumt det er!

Men, jeg kasta ut en del dummyer mens de to satt og så på. Så sendte jeg ut Emma før jeg tok litt tid på meg med å sende ut den lille. Det gikk så det susa i starten, og begge sprang ganske så mye - og lett var det ikke. Men, da Ida hadde plukka noen dummyer litt her og der (ikke helt kontroll på hvor siden jeg hadde med Em - grrrr) begynte hun å søke svært så intenst på svært kort avstand. Og hun ga seg ikke heller, søkte og søkte og søkte - helt til Em hadde tømt feltet... Hva gjør man da liksom? Jeg vil jo ha en hund som starter søket nære og jobber seg gradvis utover - og absolutt ikke motsatt.

Tenkte jeg skulle få til en fin avslutning på det hele og satte frøknene fryd fra meg og slengte ut noen dummyer i det samme området igjen - og ingen sånn helt nære (men det er svært begrensa hvor langt jeg klarer å kaste alstå). Begge hundene ble sendt i søk - ja for tenk at det går nemlig ikke å la Ida søke alene - og hva skjer, joda, den gule fyker ut og plukker dummy etter dummy mens den svarte holder seg i næromårdet... Til slutt klarte jeg å holde den gule i ro en liten stund (hun begynte faktisk å bli litt sliten) så vi kunne avslutte med at Ida kom seg litt lenger ut og fant en dummy.

Men hallo! Nå fikk jeg noe å tenke på igjen - Hundetrening er slitsomt for hjernen det :-)