En riktig frustrasjonsdag

Det blir gjerne sånn når man får noe å tenke på når det gjelder hundetrening. Tenk hvilke problemer man skaffer seg når man trener hund – og det er egentlig helt unødvendige problemer. Utrolig!Men, jeg gikk der på morgenturen min og spekulerte på hva jeg skulle gjøre for å få den lille lakrisen til å gå rett ut uten å bli avhenging av at jeg stod der med armene i været. Morgenturen er i grunnen en fin anledning til sånt, vi går der i våre egne verdener, hundene og jeg. Altså, en tanke var å la henne løse dette selv, jeg tror jo at alt de finner ut selv har best læringsverdi, da er det bare for meg å gjøre det rett så hun finner ut av det selv – men det er jammen ikke lett! Så, altså, litt utover dagen startet eksperimentet. Kasta ut fire dummyer og sendte Ida av gårde på et linjetag og vips, der stoppa hun og ”spurte” og jeg ble bare stående. Greit sa Ida, jeg setter meg her og her blir jeg sittende. Så stod jeg der da, med skjegget langt nede i postkassa og en liten søt svart hund som satt der og beskua meg. Og, ja, jeg behøver vel ikke si noe om hvem det var som måtte gi seg… Sendte igjen og da gikk hun, men bytta dummyer som en liten idiot. Ble jeg glad av det da? Nei, og det er jo litt vanskelig å skule sin lille skuffelse! For å gjøre en lang historie kort, hun gjorde alt hun ikke skulle gjøre i dag, bytta dummyer, sprang bare rett forbi de som lå åpent for å så å søke som en spaniel i krattet. Da jeg bare la ut en eller to sprang hun fint ut men fant ikke dummyen. Ja hun satt til og med helt stille ved min side selv om jeg sa ut. Om jeg ble frustrert? Ja det kan man trygt si! Glad jeg skal på kurs om en uke jeg!