I dag har vi hatt sikfri, tenkte både hundene og jeg kunne ha godt av det etter seks dager og rundt 8 mil i beina. Hundene fikk dermed bare en mikroskopisk luftetur på jordet da jeg kom hjem fra jobben.
Senere på kvelden var Ida og jeg på fot-trening igjen og hun kjentes bitte litt mer elektrisk enn hun har vært i det siste. Vet ikke helt om det er mangelen på skitur eller om det rett og slett er fordi vi har begynt så smått å øke trykket på treningene? Ikke at det er noe som helst problem, hun er helt tyst, forholder seg fint til foten og tenker ikke tanken på å knalle, men hun kjentes litt mer spent i kroppen. Ida er en hund jeg tror kan holde det gående hvor lenge som helst. Jeg har aldri hatt noen hund med dårlig motor og arbeidskapasitet, men denne slår alt - tror jeg da, hun er jo ikke gamle jenta ennå. Det jeg er litt redd for at all denne mosjonen skal skape en treningsnarkoman, men hun kan jo ikke akkurat sitte igjen i bilen når Emma og jeg legger avgårde - jeg trenger jo en trekkhund også....
Ja, ja, skiføret varer vel ikke evig - håper jeg!
Hej Kari! Man behöver sådana här dagar också, även om det inte är lika roligt, men det kan vara skönt. Kul att du läser vår blogg, ja hon gör lite framsteg sedan får vi se hur långt det räcker. Jag blir inspirerad av era parkeringsträningar, jag tror människorna här i Dalarna tycker att vi är lika tokiga som er när man knatar runt på en parkering ;). Får jag lägga en länk till din sida? /Linda
SvarSlett