Vi var en sju, åtte stykker og starta med å gå på linje med en kaster på hver side – ren og skjær luksus altså! Jeg plukka selv inn noen dummyer og Ida fikk prøve seg på en lang markering med sprang for kort ut så jeg blåste henne inn igjen. Lot henne hente et par tre litt enklere markeringer og det gikk veldig fint. Mens de mer drevene kjørte søk etter dummyer i jordekanten snudde vi litt ferskere helt om og fikk markeringer med forstyrrelse i form av en ny dummy som ble kasta mens hundene var på vei inn med den første. Ida snudde seg og stod lenge og titta etter den andre dummyen på første forsøk men valgte å komme inn med den hun hadde i munnen. Etterpå så det ut til at hun ikke brydde seg om at det ble kastet forstyrrelser, hun bare sprang videre inn til meg med dummyen i kjeften.
Konklusjon: Jeg må huske på å få til en trening der hun får springe å hente ”forstyrrelsen” etter at hun har avlevert den første – vi kan jo ikke ha noe av at hun ikke markerer når hun har noe i kjeften!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar