Innkalling, stopp og dirigeringer. Linjetag med nærsøksignal

Blir vel egentlig bare rør av sånt, men vi forsøkte nå allikevel. Først kasta jeg ut et par tennisballer – som skulle få ligge litt.
Så gikk vi videre og jeg la opp til en innkalling med stoppsignal og en sidedirigering. Oj, så mye tenker jeg nå når jeg skriver, men det var ikke så veldig mye da vi holdt på. Jeg kasta en tennisball fra stien og bare noen meter ut i skogen mens Ida satt og så på, så gikk vi noen meter videre på stien der hun fikk sitte igjen mens jeg gikk tilbake på stien og forbi tennisballen. Innkalling, stopp og sidedirigering. Fin innkalling, litt dårlig stopp og fin sidedirigering – men her må jeg være mer fokusert – jeg stoppa henne med venstre og skulle sende henne høyre, fy, fy til meg! Forsøkte en gang til uten at hun hadde sett at jeg kasta ut tennisballen, da var hun litt usikker på dirigeringa men vendte seg fint i riktig retning og med et par små JA’er fra meg gikk hun de to-tre meterne som skulle til og fant ballen sin.
Vi gikk litt videre i skogen der jeg ”gravde” ned tre tennisballer i mosen rundt en stein mens hun så på. Så gikk vi 10-15 meters avstand og hun fikk gå ut på et linjetag hvor jeg blåste nærsøksignal da hun var ved steinen. Flytta meg litt bakover og sendte henne en gang til og det gikk også strålende – men det var vel da jeg skulle gitt meg. For på tredje forsøk sprang hun ikke lenger rett ut…..
Vi avslutta med et kort linjetag mot tennisballene jeg hadde kasta ut på starten av turen, og selv om hun gikk bitte litt nølende ut gikk hun i alle fall ut og henta den første ballen – hm, var det da jeg skulle gitt meg? Neida, jeg måtte jo prøve den siste også og da var det ikke rett ut så jeg tok henne inn, gikk ut og løfta på ballen og sendte henne på nytt.

Konklusjon: Jeg må være mer fokusert og gi meg mens leken er god!!