Duejakt

Ja det er helt sant, men ikke så ”ille” som det høres ut som! Ida fikk være med i gapahuken og mens det ble skutt noen duer og den andre hunden fikk hente dem lå hun bare der som den mest eksemplariske jakthunden man kan tenke seg. Men, etter en stund så det ut til at hun syntes det ble ekkelt med alle skuddene - hun ville helst krype under min stol eller opp i fanget på meg. Aj, aj, aj, det er jo ikke sånn en jakthund skal oppføre seg! Hun har aldri tidligere reagert i forbindelse med skudd men i sitt korte liv har hun heller aldri opplevd skudd i forbindelse med apporteringer, da var det bare å se å få introdusert dette så hun kunne få en positiv relasjon til skudd. Vi henta noen dummyer og hun fikk hente noen markeringer først uten skudd og så med skudd, det hadde hun heldigvis ingen som helst problemer med!Til slutt fikk hun teste en dummy med en fersk duevinge på – æsj sa Ida først, men etter en liten overtalelse henta hun den også. Da var det vel bare å kaste seg i det og teste den stakkars vingekuttede dua – og det gikk kjempeflott både med og uten skudd det også! Hæ'li, og vi ga oss mens leken var god og både hund og fører var på topp!