fredag 24. april 2020

Fender har runda 4 mnd.

Nå har han bodd her i over to måneder og jeg er fortsatt veldig betatt av den lille fyren. Jeg har vel aldri hatt en valp som har hatt større tyggebehov, så noe svinn er det blitt her i huset de siste månedene. I tillegg har det gått med en hel del ved, og Fender driter som et lite sagbruk. Tror heller ikke jeg har hatt en hund som syntes det er helt naturlig å ta en tur opp på bordet og balansere på sofaryggen. Det er altså livlig her i huset om dagen. En ganske så kreativ fyr altså, men han begynner å ta form, både innvendig og utvendig!

Foto: Sarita Winsevik


Jeg var jo litt optimistisk da jeg starta med godbitspor, syntes han gikk så beherska at jeg hadde litt tro på det - men så ble han akkurat som alle de andre hundene jeg har prøvd godbitspor på. Helt koko, når han ikke kom framover tok han to raske steg bakover og kasta seg fram, og pinnene hadde han jo heller ikke tid til å finne. Sånt blir ikke Hansen imponert over og det er ikke det minste morsomt. "La bort" sporet en uke eller to og prøvde på nytt igjen uten godbiter, første sporet ble nesten som godbitsporet. Men så syntes jeg å se en liten forbedring i spor to, og spor tre og fire gikk han faktisk ganske ok, og markerte alle pinnene også. Jaja, vi får nå se hva det blir.
Jeg har jo aldri fått til dette med spor og pinner. Schäferhunden Dennis gikk fint spor, men han missa pinner. Emma gikk skikkelig dårlig spor, men etter et par år med korrigeringer for å gå for fort og slurvete begynte hun faktisk å gå bedre, men pinner var heller ikke hennes sterke side. Ida gikk som et uvær, og jeg ble helt svimmel av å gå bak, og med sånn "spaniel-adferd" i sporet ble det heller ikke mye pinner på henne. Ynni går egentlig bra spor, men pinner er heller ikke det hun jakter på....
Jeg har altså aldri klart å få til en sånn skikkelig komplett sporhund, og har vel ikke akkurat noe tro på at jeg skal få det til denne gangen heller!

Vi driver litt med lydighetsøvelsene også, litt posisjon, sitt, ligg og stå, noe apportering, musematte og stige har vi så vidt begynt på. Og matglad som han er gjør han jo alt for en bitte liten tørrfórkule!



Av de jaktrelaterte oppgavene har jeg så vidt forsøkt å sende han til en matskål - eller, det viktigste har vel vært å gå ifra matskåla. Han er ganske lett å få med foreløpig, så dette lover godt.
Jeg forsøker å legge ut tennisball eller dummy i terrenget for at han skal få dem i vind, men han har ikke særlig stor interesse for dem, så det tester jeg bare ut en gang i uka for å se om interessen endrer seg.
Markeringer har vi også prøvd, sitter ved siden av han og kaster korte kast - da kan han springe og hente et par ganger, men så er det ikke så viktig for ham lengre heller, så det er blitt en stund siden jeg prøvde sist nå.
Ikke helt hekta på dummyer og baller ennå altså - egentlig er det vel ganske bra at han ikke tar av, så jeg lar det ligge litt. Han er en arbeidssom liten fyr så jeg blir veldig overraska om ikke den interessen blir ganske stor med tiden!
Har blåst søksignal noen ganger når han har søkt godbiter i lyngen - og det funker jo selvfølgelig fint på en matglad hund.


Mulig jeg har sagt det før, men det er altså så gøy å trene valp at det fort kan bli for mye. Og når jeg leser alt vi har gjort ser det jo ut som om vi trener hele dagen, men det blir liksom bare fem minutter nå og da - og dummy/tennisball og godbiter har jeg med når han og jeg går alene i skogen.

Så, det viktigste av alt, valper skal sove seg store!!!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar