Ida, min Ida!!!!

At det var Ida som skulle forlate oss først var ikke planen - jeg trodde virkelig hun skulle bli en gammel hund. Men sånn gikk det altså ikke. Det er veldig vanskelig å beskrive, men når man omgås mye med hundene sine kjenner man fort når noe ikke er helt som det skal, og de siste ukene har jeg kjent på meg at det har vært noe som ikke stemte. Dette har gradvis gått på og den siste uka har hun liksom "forsvunnet" for meg. Kroppen så fullt frisk ut, men da hun ikke engang forstod de enkleste ting her i verden måtte jeg bare ta det vanskelige valget. Jeg trøster meg med det jeg bruker å si til alle andre, en død hund har det ikke vondt - men visst gjør det grusomt vondt å være menneske.

NJCH NBCH SESpCH Conover's Arraks Ida 24/12-2007 - 8/4-2018