Hva som egentlig skjedde på NoM?

Vel, vi var rett og slett ekstremt uheldige den helga - det er jo sånt som faktisk skjer fra tid til annen, litt dumt at det skjer på Nordisk, men sånn er nå livet!

På fredagens spor gikk Emma bakspor - det kan jeg nok ikke skylde andre enn Emma for :- ) Men man forventer jo at et spor på et mesterskap er lagt etter "boka" - beklageligvis kan jeg bare konstatere at alle pinnene var godt trampa ned i den dype mosen - hvordan jeg kan vite det? Jeg fant nemlig hele tre pinner selv - og det var en ren tilfeldighet! Jeg hang jo som vanlig på og hadde et øye ned i bakken og et på Emma, jada, man leter pinner selv også! I det jeg går avgårde innover i den myke og dype mosen får jeg liksom se noe som gjør meg mistenksom, midt i et fotspor (jada, om hunden var midt i sporet kunne man faktisk skimte fotspor i mosen) oppdager jeg noe som liksom gir meg en liten "pling" i bollen - et par kvadratcentimeter av en pinne er synlig dypt der nede i et fotspor... Usj, sånn skal det jo ikke være - for Emma gikk faktisk fint spor hun! Sporet i seg selv var helt fint, men akk så kort!!! Min gyldenpels rekker ikke igjennom et 2km spor på 22 minutter - og særlig ikke med ei kjerring på slep, som holder igjen alt hun kan, og har fullt fokus ned i bakken... Trist, den svenske deltakeren med samme sporlegger missa fem pinner - og lørdagens deltaker i samme terreng miss fire, trist :- (

Lydigheta gikk vel sånn skapelig, men det er jo ikke der man henter eller mister poeng på NoM.

Søndagens spor gikk i mye tettere og brattere terreng, rett vei på sporoppsøket denne gangen, men vi fikk mye trekk av den finske dommeren fordi frøken gul brukte mye tid på å analysere de dype fotsporene i den delvis frossene myra. Vi tråkla oss igjennom tett skog med mosebunn, hogstfelt med høyt ormegress og gammelt hogstfelt med 2 meter høye graner. Og Emma plukka pinner som bare det - i alle på det litt flatere underlaget og plutselig kom hun med sluttpinnen. Usj, nok et alt for kort spor, 27 minutter og to pinner igjen i skogen...

Feltet ble liksom også en liten "uflaksgreie". Starta i høyre hjørne og frøken slo fiiint på apporter på lang avstand og kom inn med to i rask rekkefølge, herlig!! Men så hang hun seg opp i et område, lenge! Fikk henne "løs" men hun dro dit igjen - og igjen. Til slutt fikk jeg henne endelig "løs" og hun fant en apport akkurat i det tiden var ute, skikkelig skuffa ble jeg! Men så viste det seg at hun som hadde lagt ut apporter til Emma hadde tryna noe så veldig akkurat der frøken gul hang og hang og dobbelthang. Kjedelig, men noe sånt har vi altså aldri trena på og hun ble alstå veldig satt ut. Jammen bra det ikke sto om noen gullmedalje denne gangen!!

Men, når alt dette er sagt, kan jeg bare tillegge at vi hadde en utrolig trivelig helg på Voss, fint arrangement og det er trivelig å reise på tur med det norske landslaget. Fint samhold innad i lagene selv om det gikk litt på skakk for noen og enhver av oss, herlig!
Og, supergrattis til Monica og Izi som klina til med nok en nordisk tittel i rundering, og til Toril og Tin-Tin med seieren i spor!