Jeg hadde ingen som helst planer om å gjøre brukshund av lille valpen min - og det er det jammen ikke sikkert at det blir heller! Men altså, jeg har "meldt" meg på ridehustrening en kveld i uka i vinter - fin-fin miljøtrening for lille frøken fryd, men jeg må jo ha noe å trene på! Jada, fot, fot, fot samt sitt og bli skal vi nok få tid til - men det blir jo bitte-litt kjedelig i lengden!
Så, altså, nå har jeg starta opp med noen av brukslydighetsøvelsene med den lille. Og hun er jo så utrolig herlig - jeg bare digger den hunden! Men altså, stressnivået er høyere, eller rett og slett høyt under innlæring av en del av lydighetsøvelsene. Derfor kjennes det som om det settes enormt store krav til meg for å klare å holde på roen og konsentrasjoen som denne lille store skapningen har. For anlegg til stor fart og mye spenning har hun også!
Apportene forrige uke, bare ta dem fra hånda mi og holde, gikk fint med både treapport og metall. Syntes selv jeg begynner å få til fine avleveringer av dummyer - sittende i front. Men hallo, det er jo minst en halvmeter framfor meg... Hvordan jeg skal gjøre med avleveringer av apporter i lydigheta har jeg ennå ikke bestemt meg for. Liker absolutt ikke tungapport med avlevering i front - har ennå ikke sett en eneste hund som får det pent til! Og ulempen med avleveringer i front er jo den ekstra muligheten for trekk i inngangen etterpå. Tenke, tenke, tenke!
I dag var det klart for første forsøk på hals - jada, jada, "lære jakthunden å gi lyd", smart - ikke sant? Men altså, glem det, jeg tar sjansen og prøver! Det tok meg minst 10 minutter å få fram en bitte liten lyd i frøkna og 20 minutter før hun kom med et aldri så lite bjeff. Om hun noen gang kommer til å klare å sitte helt stille og halse samtidig blir jo spennende!
Så er det vel bare å finne fram regelverket og finne ut hvilke øvelser som er med i de lavere klassene, for man må jo uheldigvis igjennom dem før man kan starte i A ;-)
Jakthunden Ynni da? Åååå, hun er så fiiiiin!
Har hatt henne med og lagt ut dummyer på ett og samme sted hjemme noen ganger og så sendt på linje/dirigering og økt avstanden etter hvert. Her om dagen la jeg ut dummyer på samme sted uten at hun så det - sendte altså på en "blind" til et kjent område. Lykke, lille langbein fresa ut helt overbevist om at det lå noe der! I går prøvde jeg med en "bakover" sending og jammen i meg gikk ikke lille på det også. Tillit, tillit, tillit - det er det vi bygger nå, og det er så herlig! Jeg nyter virkelig å trene med henne - hun er så konsentrert og behagelig at det er en fryd!
Nå har jeg blandede følelser for vinteren vi har i vente - herlighet som jeg skulle ønske jeg kunne trene henne med jevne mellomrom i hele vinter. Men det vil jo si at det ikke blir skiføre....
Og lille Ida fres da? Jo, ja, vel, det er blitt litt for lite trening på henne dette året! Og høsten er gått med til konkurranser for Emma og prøver for Ida. Ingen god kombinasjon, for dirigeringer og søksignal er ferskvare, det MÅ trenes basic med jevne mellomrom! Frøken fres er blitt litt ulydig, ja, det er helt sant, litt ulydig faktisk :-) Den siste uka har vi derimot fått til to veldig fine treninger bare Ida og jeg - og det er jeg som har hatt kontrollen. Bra for Ida og godt for meg ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar