Var ute uten hund og la fire små dummyer gjemt i snøen. Henta lakrisen, kasta en stor dummy til samme sted og så gikk avgårde i dypsnøen, på veien kasta jeg nok en stor dummy ut til siden. Sendte så Ida på linjetag, gikk glimrende!
Sendte igjen og hun gikk like vakkert!
Nok en gang og vakkert igjen!
Men så, ja så begynte den lille hjernen å tenke selv (og da ble det ingen flere bilder). "Nå, nå skal vi sikkert ha inn den andre jeg så hun kasta, blir sikkert stopp og videre til venstre - åååå ikke det!? Nei vel får vel gå dit hun peker da!"
Da måtte vi selvfølgelig ha inn den siste lille blinde også. "Nå peker hun helt garantert feil vei! Ikke det!? Nei, nei, da får jeg gå dit hun peker igjen da!"
Bør jeg nevne at vi gikk sammen for å hente dagens forstyrrelse?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar