Og det helt uten at Ida har gjort særlig mye de siste dagene.
For å være helt ærlig syntes jeg den lille frøkna er litt vel hektisk om dagen - ja altså, hun har jo alltid vært rimelig hektisk, og det er nok ikke noe verre akkurat nå. Men, jeg liker ikke at hun skrangler av forventning så fort vi skal utafor porten. Hun har altså alltid en skyhøy forventning til alt, ikke bare til trening og dummyer, men til alt liksom. Livet er bare så utrolig GØY! Selv det å gå rolige turer i bånd eller "fot" er jo supermorsomt - forstå det den som kan....
Onsdag og torsdag ble det ikke noe padling, da blåste det noe helt vanvittig ute, men fredag, lørdag og i dag har vi padla. Både i går og i dag har vi vært alene, og i dag tok vi runden rundt Storholmen. Hundene sprang litt på land mens jeg padla så de svømte ikke hele veien, men Emma var rimelig sliten da vi kom på land igjen. Ida ser ut til å ha ubegrenset med krefter - hva er den lille bygd av? Ida kom forresten på land med et lite sår under den ene bakfoten - hun syntes fryktelig synd på seg selv med det samme, men ser det ut til å ha glemt det nå. Regner med at hun heller ikke husker noe av det når hun får hente tøyposer i morgen....
Jeg tror jammen jeg skal ta meg en tur i skogen med henne nå jeg. Bare rusle litt opp i skogen bak huset her og sette oss ned og slappe av litt - SLAPPE av! En fin tanke det, jeg prøver! Jeg går jo alltid som om jeg skulle hatt en viss mann i helene hver gang jeg er ute og går, så det er kanskje ikke så merkelig at de blir litt vell ivrige de to hundefantene mine heller....
Jeg går i skogen! Ha en fin kveld alle sammen - kanskje noen av oss treffes på Stikkaåsen i morgen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar