søndag 10. mai 2009

I dag har vi trena...

...litt!
Det har vært litt hektisk de siste dagene og når det i tillegg blåser noe vanvittig blir motivasjonen til å trene heller dårlig. Jeg må bare innrømme at jeg blir ør i hodet av all denne vinden.
Fredag dura vi rett til de dype skoger i Rakkestad etter jobben. Jeg hadde fått i oppgave å legge to blodspor til prøven på lørdag. Mine første blodspor er altså lagt, de er i tillegg gått av to dyktige hunder som begge fikk 1. premie og den ene til og med HP og prøvevinner. Da kan man vel ikke forlange mer! I tillegg klarte jeg å "lure" meg med på tre andre spor så erfaringen har vært stor denne helga. Om jeg er imponert? Nei, det er jeg faktisk ikke - for en slett linebruk må vel være gjengangeren. Jeg tror mange av blodsporfolket har litt å lære når det gjelder linebruk og føring av hund! Men hunden med både 1. premie og HP var derimot en hund etter min smak - men det er jo ikke noe nytt, Fie til Mette Fevang er en BRA hund, i tillegg var Mettes linebruk helt klart på høyde med hva jeg er vant med!
Hundene fikk seg en god sykkeltur på fredag da, jeg parkerte nemlig ved bommen da jeg skulle legge blodsporene og sykla til spora, litt mellom dem og tilslutt inn til Høytomt og tilbake til bommen igjen. Det ble ei ganske så drøy mil om jeg ikke tar helt feil.
Men i dag har vi altså trena litt, vi var bare to stykker som satte nesa til skogs i dag, men det er jammen i meg trivelig til tider det også. Vi la igjen noen dummyer da vi gikk og sendte tilbake på dem etter tur. Det fungerte veldig fint og selv da vi hadde vært der en god stund og trena litt annet huska Ida at vi hadde lagt igjen dummyer! I tillegg gikk jeg ut og la noen dummyer til en "halvblind" dirigering, det vil si, Ida lå og hadde en viss oversikt over hva jeg holdt på med. Det gikk ikke så bra, hun sprang rett ut kanskje 20 meter før hun bøyde av fra linja. Jeg kalla inn, gikk litt nærmere og sendte, da gikk det bra. Tilbake til utgangspunktet for å sende igjen og hun bøyde nok en gang av etter kanskje 20 meter, jeg fram igjen og da gikk det bra. Tredje gangen gikk hun rett ut helt fra utgangspunktet. Blinde dirigeringer er VANKELIG!
Ida fikk også tre markeringer. På den første forsøkte jeg å vente med å sende henne til hun fokuserte - det gikk ikke så bra. Den andre sendte jeg henne uten tegn etter kort tid, det gikk ok og på den tredje sendte jeg henne i det dummyen landa, det gikk helt fint. Ikke lett med markeringer heller altså....
Ida og jeg la ut mange dummyer til et fritt søk for den andre hunden og da det bare var to dummyer igjen fikk Ida hente en, så gikk vi ut og henta den sist sammen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar