Jeg starta med å la Ida sitte og se på mens jeg slengte ut tre tennisballer og en liten dummy til et fritt søk. Mens dette fikk ligge der og godgjøre seg trena vi en innkalling med stopp og en høyre-dirigering. Det gikk helt fint, men denne gangen var hun mye mer klar for å hente dirigeringsballen som hun hadde sett jeg la ut bare noen få meter i fra stien. Neste forsøk ble derfor en ren innkalling med et linjetag skrått ut fra stien og til ballen. Det gikk også veldig fint, denne gangen var det ikke tegn til å springe i retning ballen jeg hadde kasta ut - enten er frøken lakris for smart eller jeg for lett å lese…
Så ”gravde” jeg ned fire tennisballer rundt ei tue og sendte henne tre ganger på linjetag med nærsøksignal og økende avstand – vi starta bare 5-6 meter i fra og øka kanskje til 17-18 meter på den siste. Og denne gangen ga jeg meg før det var for sent så jeg fikk gå ut og hente den siste selv.
Vi avslutta med det frie søket jeg hadde lagt ut og hun fikk hente inn tre av de fire jeg hadde lagt ut. Hun søkte seg litt langt sideveis siden jeg hadde kommet inn i området fra siden, litt dumt av meg å ikke tenke på det, men på en annen side fikk hun ingen løsning og fant bare apporter i retning rett ut for meg.
I mellom alt dette fikk hun også gå en hel del fot og se noen dummyer som hun ikke fikk hente.
Konklusjon: Når jeg går med henne fot og kaster en dummy setter hun seg automatisk og jeg stopper - da er jeg som regel litt for rask med å rose for at hun setter seg. Det er jo vel og bra å rose hunden, men det ender med at hun ser på meg så fort jeg har kasta. Her må jeg være litt obs og sørge for bare å rose når hun låser blikket på dummyen eller nedslagsplasssen! Så ser jeg at jeg den 10. skrev at vi hadde planer om å ta en pause i apporteringa fram til helga – ups, det er jo så utrolig morsomt at jeg ikke klarer….
Så ”gravde” jeg ned fire tennisballer rundt ei tue og sendte henne tre ganger på linjetag med nærsøksignal og økende avstand – vi starta bare 5-6 meter i fra og øka kanskje til 17-18 meter på den siste. Og denne gangen ga jeg meg før det var for sent så jeg fikk gå ut og hente den siste selv.
Vi avslutta med det frie søket jeg hadde lagt ut og hun fikk hente inn tre av de fire jeg hadde lagt ut. Hun søkte seg litt langt sideveis siden jeg hadde kommet inn i området fra siden, litt dumt av meg å ikke tenke på det, men på en annen side fikk hun ingen løsning og fant bare apporter i retning rett ut for meg.
I mellom alt dette fikk hun også gå en hel del fot og se noen dummyer som hun ikke fikk hente.
Konklusjon: Når jeg går med henne fot og kaster en dummy setter hun seg automatisk og jeg stopper - da er jeg som regel litt for rask med å rose for at hun setter seg. Det er jo vel og bra å rose hunden, men det ender med at hun ser på meg så fort jeg har kasta. Her må jeg være litt obs og sørge for bare å rose når hun låser blikket på dummyen eller nedslagsplasssen! Så ser jeg at jeg den 10. skrev at vi hadde planer om å ta en pause i apporteringa fram til helga – ups, det er jo så utrolig morsomt at jeg ikke klarer….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar