Alenetur uten en eneste apportering. Jeg syntes Ida stresser litt når hun må gå fot og i tillegg skyter hun ut som en rakett uten lunte så fort jeg sier ”løs”. I dag ble det altså fot, fot, fot, og fot. Jeg forsøkte å roe det hele ned og ikke slippe henne av gårde med mindre det gikk i litt saktere tempo enn vanlig. Det er vanskelig og jeg ble faktisk ganske så sliten i toppen selv. Men, det blir sånne turer en del framover nå!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar